Skriftlig spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:126 (1998-99)
Innlevert: 15.01.1999
Sendt: 15.01.1999
Besvart: 25.01.1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Bjørn Hernæs (H)

Spørsmål

Bjørn Hernæs (H): I Aftenposten 13. januar 1999 sier direktøren i DN (Direktoratet for naturforvaltningen) at "den som ikke aksepterer ulven, godtar heller ikke naturen". Ulveforskere hevder i samme avis "at det bare er et tidsspørsmål før ulven slår seg ned i Nordmarka".
At Regjeringen ofrer deler av Hedmark til fordel for rovdyr har mange forstått for lenge siden, men er direktørens oppfatning av naturen dekkende også for statsrådens naturforståelse og er en ulvestamme i Nordmarka blitt en del av Regjeringens rovviltpolitikk?

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger:

Jeg viser til spørsmål nr 126 som er stilt til skriftlig besvarelse i henhold til § 52 i Stortingets forretningsorden. Spørsmålet lyder: "I Aftenposten 13. januar 1999 sier direktøren i DN (Direktoratet for naturforvaltningen) at "den som ikke aksepterer ulven, godtar heller ikke naturen". Ulveforskere hevder i samme avis "at det bare er et tidsspørsmål før ulven slår seg ned i Nordmarka". At Regjeringen ofrer deler av Hedmark til fordel for rovdyr har mange forstått for lenge siden, men er direktørens oppfatning av naturen dekkende også for statsrådens naturforståelse og er en ulvestamme i Nordmarka blitt en del av Regjeringens rovviltpolitikk?"

Målsettingene og prinsippene for forvaltningen av de store rovdyrene er behandlet og avklart av Stortinget, jf bl.a. St. meld. nr 35 (1996-97) og Innst. S. nr 301 (1996-97). Det er en målsetting å sikre levedyktige bestander av alle de fire store rovviltartene i Norge. Samtidig skal det sikres et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene i utmark til sau og rein. Regjeringen følger nå opp Stortingets vedtak på en rekke områder.

Som et ledd i dette oppfølgingsarbeidet har Direktoratet for naturforvaltning (DN) i brev av 11.1.99 til Miljøverndepartementet oversendt et prinsippdokument om samordning av forvaltningen av den skandinaviske ulvebestanden. Dokumentet er utarbeidet og undertegnet av DN og Statens naturvårdsverk i Sverige og bygger på foreliggende politiske og faglige føringer for forvaltningen. I brevet til departementet har direktoratet gjort nærmere vurderinger omkring forvaltningen av ulv i Norge i 1999. For å begrense skade på sau, foreslår DN arealsonering for virkemiddelbruk i miljø- og landbruksforvaltningen. I brevet er det gitt et konkret forslag til slik sonering nord i Hedmark. For øvrig foreslås det at en detaljert arealsonering vurderes nærmere seinere i år. DN peker på at det pågår et arbeid med en regional forvaltningsstrategi i regi av fylkesmennene i Hedmark, Oslo og Akershus og Østfold som kan gi noe av grunnlaget for en slik vurdering.

Miljøverndepartementet vil, sammen med Landbruksdepartementet og andre berørte parter, foreta en vurdering av hvilke områder som skal forbeholdes bufe og tamrein, samt i hvilke områder ulven fortsatt må ha et strengt vern. I denne sammenheng vil forslaget fra DN bli nærmere vurdert. Målsettingen med dette arbeidet er å søke å balansere de ulike hensynene i rovviltforvaltningen på en slik måte at potensialet for skader på sau og tamrein blir så lavt som mulig samtidig som vi når målene for rovviltbestandene.

Når det gjelder spørsmålet om naturforståelse, vil jeg vise til Stortingets behandling av St. meld. nr 35 (1996-97). Et flertall i energi- og miljøkomiteen viste her til at jordens artsmangfold minker raskt og ugjenkallelig, at ville planter og dyr er en del av vår naturarv og at utryddelse av arter ikke kan aksepteres (jf Innst S. nr 301 (1996-97) s. 5). Komiteens flertall viste videre til at det er bred enighet i Norge om å legge til rette for bestander av alle de fire store rovviltartene. Komiteflertallet mente dette også ble bekreftet under de befaringer og høringsrunder som komiteen gjennomførte, der de fleste uttrykte at store rovdyr er en del av norsk fauna.