Skriftlig spørsmål fra Erik Solheim (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:72 (1996-97)
Innlevert: 27.01.1997
Sendt: 28.01.1997
Besvart: 03.02.1997 av utenriksminister Bjørn Tore Godal

Erik Solheim (SV)

Spørsmål

Erik Solheim (SV): "I løpet av 1996 kom det fram opplysninger om at FN våren 1994 fikk rapporter og opplysninger som tydet på at et folkemord var planlagt i Rwanda. Disse opplysningene kom til FN før folkemordet faktisk begynte, men FN reagerte ikke. Det er hevdet at opplysningene kom direkte til generalsekretærens kontor, men at Generalsekretæren aldri brakte disse opplysningene til sikkerhetsrådet. Hva har regjeringen gjort for å bringe klarhet i disse alvorlige beskyldningene, og vil Norge støtte det danske forslag om at det skal utarbeides nøyaktige prosedyrer for hvordan sikkerhetsrådet skal informeres i slike saker?"

Begrunnelse

Fra flere hold er det kommet kraftige beskyldninger om at FN ikke gjorde nok for å forhindre folkemordet i Rwanda i 1994. En av de alvorligste beskyldningene er at generalsekretærens kontor i forkant av folkemordet fikk gode og pålitelige opplysninger om at voldshandlinger var planlagt. Hvorvidt generalsekretæren selv var informert er usikkert, men generalsekretærens kontor bragte aldri disse opplysningene inn for sikkerhetsrådet. Folkemordet i Rwanda kostet over 800000 mennesker livet. Blant disse var 10 belgiske FN-soldater.
Den danske utenriksminister Nils Helveg Petersen har tatt initiativ til at FN skal utarbeide nøyaktige prosedyrer for hvordan og når sikkerhetsrådet skal informeres. Dette for å hindre at generalsekretæren eller andre deler av FN-systemet blir sittende inne med opplysninger som kan være av avgjørende betydning i en sak. Sverige, som nettopp er blitt medlem av sikkerhetsrådet skal ha gitt sin støtte til det danske forslag.
På denne bakgrunn ønsker en å vite hva Norge har gjort for å bringe klarhet i saken, samt om Norge har eller vil uttrykke støtte til det danske forslag.

Bjørn Tore Godal (A)

Svar

Bjørn Tore Godal: Det har i lang tid vært en viktig debatt både i og rundt FN om hva man visste på forhånd om mulige massakre i Rwanda, og hva som ble gjort for å motvirke disse. Oppmerksomheten har bl.a. vært rettet mot en rapport av 11. januar 1994 til FN-sekretariatet fra daværende sjef for FN-styrken i Rwanda, general Dallaire. I rapporten ble det meddelt at det fantes indikasjoner på at en omfattende massakre kunne være under planlegging. Det er i ettertid blitt stilt spørsmål om denne vurderingen ble videreformidlet til Sikkerhetsrådet på en tilfredsstillende måte. Den danske utenriksminister har uttalt at man vil arbeide for å bedre prosedyrene for informasjon fra FNs sekretariat til Sikkerhetsrådet, og vi ser fram til et dansk initiativ i form av konkrete forslag i sakens anledning.

Regjeringen har lenge arbeidet for å avdekke hva som gikk galt i den internasjonale handteringen av krisene i Sentral-Afrika før katastrofene var et faktum. Blant annet har vi sett på behovet for tidlig varsling og bedring av FNs informasjonsprosedyrer. Sammen med Sverige og Tyskland har Norge finansiert en intern gjennomgang av FNs rolle under Rwanda-konflikten 1993-96. Siktemålet har vært å bidra til at slike katastrofer ikke skal gjenta seg. Gjennomgangen har munnet ut i en rapport som ble ferdigstilt i desember 1996. Rapporten inneholder en rekke tilrådinger om hvordan man skal sikre bedre rutiner for formidling og analyse av informasjon. Vi har også tidligere støttet finansielt og personellmessig en evaluering av Rwanda-innsatsen som Danmark ledet. Evalueringen kastet et kritisk søkelys på FNs, enkeltlands og private organisasjoners rolle før, under og etter massakrene.

For øvrig vil jeg minne om den aktive norske støtten til prosessen rundt bygging av fred i Rwanda, bl.a. gjennom finansiell støtte og bidrag av personell til Rwanda-domstolen og utsending av personer som skal overvåke menneskerettssituasjonen.

Regjeringen legger stor vekt på at FN skal dra lærdom av erfaringene som gjøres fra sin innsats i kriseområder. Vi har vært aktive i det arbeidet som pågår for å forbedre rutinene i FN-systemet. Norge har bl.a. ledet en gruppe i FN som har hatt som mandat å se på hvordan FN bedre kan samordne sin aktivitet i kriseområder. Regjeringen satser på et tett samarbeid med de andre nordiske land i disse spørsmål, ikke minst med Sverige som nettopp er blitt medlem av Sikkerhetsrådet.