Skriftlig spørsmål fra Jorunn Hageler (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:92 (1996-97)
Innlevert: 27.02.1997
Sendt: 28.02.1997
Besvart: 05.03.1997 av utenriksminister Bjørn Tore Godal

Jorunn Hageler (SV)

Spørsmål

Jorunn Hageler (SV): "Den 5. mars skal den mentalt tilbakestående Roosevelt Pollard etter planen henrettes i Missouri, USA. Pollard som lider av kronisk schizofreni og alvorlig hjerneskade ble i januar 1986 dømt for drap. Det er ingen tvil om at Pollard har begått en alvorlig forbrytelse. Men ved å henrette han bryter USA med en rekke internasjonale bestemmelser, deriblant FNs økonomiske og sosiale råds (ECOSOC), retningslinjer om å oppheve dødstraffen for mentalt tilbakestående personer. Har den norske Regjering protestert mot USAs henrettelser av mentalt tilbakestående personer, eller mener Regjeringen at dette er akseptabelt?"

Begrunnelse

Bjørn Tore Godal (A)

Svar

Bjørn Tore Godal: Regjeringen tar avstand fra all bruk av dødsstraff. Norge har gjentatte ganger protestert mot dødsstraff i internasjonale fora som FN og Europarådet. Vi var også blant forkjemperne for å få et internasjonalt forbud mot dødsstraff, bl.a. i forbindelse med utarbeidelsen av tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Under vårens sesjon i FNs menneskerettskommisjon vil Norge være medforslagsstiller til en ny resolusjonen som fordømmer bruk av dødsstraff.

Vårt generelle syn på dødsstraff bør derfor være velkjent. Regjeringen har vurdert det som mest hensiktsmessig å motarbeide dødsstraff på prinsipielt grunnlag, i stedet for å gå inn på enkeltsaker overfor bl.a. USA.

ECOSOC-resolusjonene som det vises til i spørsmålet, er politiske erklæringer som ikke skaper folkerettslige forpliktelser for statene. Derfor kan ikke disse danne grunnlag for rettslig begrunnede reaksjoner overfor USA eller andre. USA er folkerettslig bundet av Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som begrenser bruken av dødsstraff til de tilfeller som ikke er i strid med konvensjonen. Men ved ratifiseringen i 1992 tok USA forbehold om å ilegge dødsstraff i samsvar med sin egen konstitusjon. Norge var blant de mange stater som protesterte mot dette forbeholdet.