Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:140 (1998-99)
Innlevert: 02.02.1999
Sendt: 02.02.1999
Besvart: 08.02.1999 av finansminister Gudmund Restad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): En er gjort kjent med at enkelte arbeidsgivere dekker en del av utgiftene til fysikalsk behandling ved arbeidsrelaterte sykdommer for sine ansatte. De ansatte har nå fått beskjed om at de vil bli beskattet av denne fordelen. Dersom bedrifter har egen ansatt fysioterapeut vil det ikke være snakk om fordelsbeskatning. Hva mener finansministeren om denne mangelen på likebehandling?

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Som hovedregel er enhver fordel vunnet ved arbeid skattepliktig inntekt. Dersom skattyter mottar gratis helsetjeneste (f eks i form av fysikalsk behandling) fra sin arbeidsgiver, vil det kunne være en slik fordel som er skattepliktig etter hovedregelen om arbeidsinntekt. Gratis helsetjeneste kan gis ved at arbeidsgiver direkte dekker arbeidstakerens utgifter til helsetjenesten, f eks ved å stille helsepersonell til gratis rådighet for sine ansatte. Den skattemessige behandlingen av fri helsetjeneste i arbeidsforhold vil prinsipielt ikke være avhengig av om skattyters arbeidsgiver selv har ansatt helsepersonellet eller om han eller hun har inngått avtale med annet helsepersonell.

Ikke all fri helsetjeneste som ytes i arbeidsforhold vil være omfattet av skattelovens fordelsbegrep. Dersom den helsetjenesten som ytes ikke er omfattet av skattelovens fordelsbegrep, vil ikke ytelsen kunne beskattes. Dette gjelder uavhengig av på hvilken måte arbeidsgiver dekker utgiftene til helsetjenesten. Som hovedregel vil ordinær bedriftshelsetjeneste ikke være omfattet av skattelovens fordelsbegrep. Ordinær bedriftshelsetjeneste er nær knyttet til den enkelte arbeidstakers arbeidssituasjon, noe som innebærer at den private fordel skattyter oppnår er lite fremtredende.

Ved vurderingen av hva som er å anse som ordinær bedriftshelsetjeneste er det tilknytningen til skattyters arbeidssituasjon som vil danne utgangspunktet. Både forebyggende helseundersøkelse og kurativ behandling som har tilstrekkelig sammenheng med arbeidssituasjonen vil være å anse som ordinær bedriftshelsetjeneste. F eks vil behandling av ansatte som under utførelsen av arbeidet trenger akutt medisinsk hjelp, og hvor det ikke er mulig å henvise dem til deres vanlige behandlende lege eller legevakt, ha tilstrekkelig nær tilknytning til arbeidssituasjonen til at dette kan anses som ordinær bedriftshelsetjeneste. Videre vil en bedriftsleges undersøkelse av skader mv som har oppstått under utøvelsen av arbeidet, samt henvisning til spesialist eller annen lege, eller utskriving av resept i forbindelse med skaden, være å anse som ordinær bedriftshelsetjeneste. Mer langvarig og omfattende behandling og oppfølging av skade/sykdom som er pådratt i forbindelse med arbeidet er ikke å anse som ordinær bedriftshelsetjeneste. Dersom den ansatte får dekket behandling av yrkesskade, vil dekningen uansett ikke være skattepliktig.