Skriftlig spørsmål fra Gunn Karin Gjul (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:157 (1998-99)
Innlevert: 09.02.1999
Sendt: 10.02.1999
Besvart: 15.02.1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Gunn Karin Gjul (A)

Spørsmål

Gunn Karin Gjul (A): Stortingsflertallet ba i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 om at økningen i tilskuddet til Lokal Agenda 21-tiltak i organisasjoners regi skulle gå til lokalt arbeid i frivillige organisasjoner.
Har de økte midlene i stedet gått til oppbygging av flere regionale knutepunkt, og hvor mye har dette i så fall kostet?

Begrunnelse

Stortinget vedtok en kraftig økning i tilskuddene til Lokal Agenda 21-tiltak i organisasjoners regi (post 74, kap 1463). Formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere lokalt engasjement og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommuner deltar. Derfor ba flertallet om at midlene til LA 21 måtte gå til lokalt arbeid i frivillige organisasjoner. Flertallet gikk imot regjeringens forslag om at de økte midlene skulle brukes til oppbygging av regionale knutepunkt.

Ifølge en artikkel i Kommunal Rapport er det likevel opprettet stillinger i seks nye fylker fordi det allerede var inngått engasjementsavtaler med prosjektlederne.

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: Lokal Agenda 21 - utfordringen fra Rio - stiller krav til samarbeid

Lokal Agenda 21(LA 21) innebærer et krevende lokalt utviklingsarbeid - det er snakk om et langsiktig endringsarbeid ute i kommunene. Essensen i LA 21- utfordringen fra Rio, er partnerskap mellom likeverdige parter; lokale myndigheter, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv. Samarbeid mellom parter som forplikter seg i forhold til felles mål, skal være drivkraften i arbeidet for å realisere en bærekraftig utvikling. Lokal Agenda 21 er miljøvernforvaltningens arbeidsform for å påvirke og samhandle med kommuner og fylkeskommuner om miljø og utvikling i regionene.

Kommunesektoren står sentralt i LA21 arbeidet

Kapittel 28 i Agenda 21 retter en direkte henvendelse til lokale myndigheter. Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre at dialogen med organisasjonene og med næringslivet faktisk kommer i gang.

All evaluering av lokalt utviklingsarbeid viser at kommuneorganisasjonen må være en viktig medspiller dersom slikt arbeid skal få varige virkninger. Endringsarbeid må forankres på toppnivå i kommunene - både politisk og administrativt. Ordførere og rådmenn er derfor nøkkelpersoner i LA 21 arbeidet. Dette er begrunnelsen for at MD har valgt ansvarliggjøring av kommunene som et viktig strategisk grep. God forankring av LA 21 i kommunens ledelse kan også gi varige gevinster for de frivillige organisasjonene. Evaluering av LA 21-arbeidet i flere europeiske land viser at organisasjonenes suksess lokalt er avhengig av en kommuneledelse som forstår hvilken rolle organisasjonene har når det gjelder utviklingen av kommunen som samfunn. Dessuten er det viktig at de frivillige organisasjonene blir verdsatt for deres betydning for vitalisering av lokaldemokratiet.

Det regionale nivået er en viktig møteplass for LA21 i Norge

Dialogen mellom stat og kommune skjer på det regionale nivå. Det er her nasjonale mål formidles til kommunene og finner sin lokale og regionale tilpasning. Fylkene er dessuten en god arena for erfaringsutveksling. Her kan kommunene lære av hverandre og strekke seg etter beste praksis i forhold til bærekraftig utvikling. Her kan også Kommunenes Sentralforbunds regionale ledd være viktige medspillere for LA 21-arbeidet, med utgangspunkt i sitt ansvar for formidling og kompetanseutvikling i kommunene. Strategien med knutepunkt (møteplasser)for LA 21 i fylkene må sees i dette perspektivet.

Hvorfor samarbeid med Kommunenes Sentralforbund

Den strategiske tenkningen i forhold til kommunensektoren er nedfelt i en samarbeidssavtale mellom KS og MD. Denne avtalen er utviklet både på grunnlag av KSs vedtak på landstinget i 1996 om å arbeide for forankring av LA 21 i kommunene, og på grunnlag av St.meld. nr 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling".

Under Fredrikstad-konferansen i februar 1998 møttes representanter for 150 kommuner, en rekke frivillige organisasjoner og næringslivet og vedtok "Fredrikstaderklæringen" der man forplikter seg til samarbeid om mål og tiltak for å nå en bærekraftig utvikling. Både kommuner og de frivillige organisasjonene har i 1998 behandlet og sluttet seg til denne erklæringen.

Stortinget slutter opp om kommunesatsingen våren 1998

Da St .meld. 58 ble behandlet i mai 1998 (jf Innst. S. Nr 150 (1997-98) uttalte komiteens flertall (Ap, KrF, Sp, SV, V) at ".... Kommunenes Sentralforbund vil være sentral i Lokal Agenda 21 arbeidet, og kunne bidra til at det blir stor aktivitet i kommunene."

Disse signaler fra Stortinget har jeg tatt som tegn på bred oppslutning om det strategiske grepet som er nedfelt i vår samarbeidsavtale med KS. For å følge opp Stortingets vedtak ble det enighet om at KS skulle intensivere arbeidet for å få på plass regionale knutepunkt i alle fylker. Det har vært regelmessig kontakt mellom MD og KS om utviklingen i dette arbeidet.

Jeg har redegjort for samarbeidet med kommunesektoren for Stortinget i brev av

30 november 1998 og i mitt innlegg til budsjettdebatten 7 desember 1998.

Organisasjonene er med i LA21arbeidet i fylkene

De knutepunktene som har vært i arbeid en stund viser med all tydelighet at de tar organisasjonene alvorlig. Organisasjonene deltar på nye, bredt sammensatte og utradisjonelle møteplasser og organisasjonene er tema i de diskusjoner knutepunktene har med kommuneledelsen. Det er mange eksempler på samarbeid om helt konkret tiltak. Jeg kan trekke fram f eks knutepunkt i:

Møre og Romsdal: Organisering av verksted for "fellesklekking" av nye ideer, der et bredt spekter av organisasjoner deltok, bl a NAF, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Naturvernforbundet.

Vestfold: Oppsøkende virksomhet i kommunene for å få etablert LA 21 fora for kommuner, organisasjoner og næringsliv.

Vest Agder: Samarbeid med Miljøheimevernet og politiske ungdomsorganisasjoner for å få ungdommen med i LA 21-arbeidet.

Oppfølging etter budsjettbehandling - umiddelbar stans av nye ansettelser

Umiddelbart etter Stortingets behandling av budsjett for 1999 tok MD kontakt med KS for å bli orientert om status for knutepunktsetableringen, for å få en rask avklaring av forutsetningene for omdisponering av rammen på kap 1463 post 74. Jeg har i det videre arbeidet med denne saken forholdt meg til følgende fakta:

Pr 7 desember 1998 var det knutepunkt-prosesser i gang i alle landets fylker og i Oslo.

I sju fylker var LA 21-medarbeidere i funksjon. I ytterligere fem fylker var det inngått skriftlig avtale om tilsetting av en LA21 medarbeider. I et sjette fylke (Troms) var det på dette tidspunkt inngått muntlig avtale om tilsetting av LA 21-medarbeider. Denne avtalen ble formalisert skriftlig 22.12.98. I de fem siste fylkene og i Oslo var det også i gang drøftinger om ansettelse. KS stoppet ansettelsesprosessene i disse fem siste fylkene umiddelbart etter at Stortingets vedtak var gjort kjent. Disse opplysningene er på ny bekreftet fra KS gjennom brev av 12 februar 1999.

Disponering av kap 1463 post 74 i tråd med Stortingets vedtak

Jeg har i det videre arbeidet lagt til grunn at avtaler er inngått i 13 fylker. Det betyr at ressurser tilsvarende fem fylker er frigjort til organisasjonenes arbeid med lokal Agenda 21, og knutepunktsatsingen gjennom KS er "frosset" til disse 13 fylkene.

Etter dette ser fordelingen av midler i 1999 slik ut:

Overføring til KS 7.6 mill.

Idebanken 3.5 mill. (1998-nivået opprettholdes).

Sametingets arbeid med lokal Agenda 21 0.6 mill .

De resterende midlene, 7.374 mill, tilfaller arbeid i regi av frivillige organisasjoner. I tillegg er det bevilget 0.6 mill til Oslo kommune til stimulering av organisasjonenes arbeid med LA 21 ute i bydelene (kap 1463 post 63).

Denne omdisponeringen innebærer at hele økningen på post 74 (ca 8.4 mill) - i tråd med Stortingets vedtak - tilfaller organisasjonene i 1999.

Midlene er kanalisert til organisasjonene på ulike måter i tråd med LA 21- målsettingene, og i tråd med MDs generelle forvaltning av tiltaksstøtte til organisasjonene. Miljødirektoratene disponerer i alt 2.25 mill. Det er også avsatt en ramme til organisasjonene i alle fylkene, i alt 1.8 mill, som forvaltes av fylkesmannen. De fem fylkene som ikke har knutepunkt blir ytterligere styrket med i alt 1.5 mill. (Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Østfold, Akershus). Fylkesmenn, fylkeskommuner og alle miljøorganisasjonene er informert om dette gjennom eget brev. Noen midler er fortsatt tilgjengelig i MD for å fange opp viktige tema som f eks nord-sør utfordringene i LA21 arbeidet.

Nærmere om ordningen "Lokal Agenda 21 - tilskot til tiltak i organisasjonar sin regi"(kap 1463 post 74)

Jeg vil avslutningsvis presisere formålet med og målgruppe for tilskuddsordningen på kap 1463 post 74 (jf rundskriv T-1/98):

"Mål for ordninga

Utvikle nettverk og samarbeid for å omsetje lokalt engasjement til miljøpolitisk handling, i tråd med Fredrikstad-erklæringa.

Målgruppe

Målgruppa er organisasjonar og institusjonar i deira arbeid med lokal Agenda 21"

Når noen av midlene er kanalisert til direktoratene er dette for å stimulere særskilt til LA 21-mobilisering med utgangspunkt i kulturminnervern, naturforvaltning eller produksjon og forbruk. Ordningen er ikke begrenset til bestemte organisasjoner. Midlene er ikke tenkt å skulle dekke forvaltningsmessige oppgaver. Her må en søke andre kilder. Det er imidlertid ingen ting i veien for at LA 21-ordningen brukes som utløsende faktor for planlegging og iverksetting av konkrete tiltak for miljøforbedringer.

Jeg viser for øvrig til at driftsstøtten til frivillige organisasjonen over MDs budsjett er på 24.765 mill for 1999 (kap 1401 post 70).