Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:113 (1996-97)
Innlevert: 21.04.1997
Sendt: 22.04.1997
Besvart: 28.04.1997 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): "Hvordan vil statsråd Sandal sikre at vi får utdannet nok folk innen datafaget i årene som kommer?"

Begrunnelse

Professor i datateknikk Reidar Conradi gikk 17. mars ut i Dagens Næringsliv og hevdet at dersom ikke universitetene får utdanne flere datakandidater, kan hele samfunnet rammes.
IT-bransjen har vokst med 10 til 15 prosent hvert år. Samtidig har den nasjonale utdanningskapasiteten stått stille de siste fem årene. Det er blitt hevdet at behovet for hovedfagskandidater i informatikk i dag ligger på over 1000 per. år. I dag utdannes det ca. 350 stykker i Norge, i tillegg kommer ca. 50 stykker som utdanner seg i utlandet. Dette viser at utdanningskapasiteten innen data i Norge er altfor lav.

Reidar Sandal (A)

Svar

Reidar Sandal: Spørsmålet som her tas opp var ett av temaene i den muntlige spørretimen 19. mars 1997 og i den ordinære spørretimen 9. april, hvor jeg begge gangene besvarte spørsmål fra representanten Liltved.

Innenfor det høgre utdanningssystemet har vi flere nivåer innen informasjons- og kommunikasjonsteknologisk utdanning. En finner 2-3-årige kandidatstudier, 3-årige ingeniørstudier, 31/2-4-årige cand.mag.-studier og 41/2-5-årige sivilingeniør- og hovedfagsstudier. I tillegg har en selvfølgelig også dr.gradsstudier innen dette fagområdet.

Til de ikke-tekniske kandidatstudiene, som i stor grad er rettet mot anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, er det idag tilfredsstillende rekruttering. Til de 3-årige ingeniørstudiene, som er mer tekniske, står det idag ledige studieplasser, både innen data og elektronikk. Også ved sivilingeniør-utdanningene innen informasjonsteknologi ved høgskolene i Narvik og Stavanger var det etter opptak høsten 1996 ledige studieplasser.

Etter de opplysninger Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har innhentet fra universitetene er det ikke kø for opptak til hovedfag innen informatikk.

Til sivilingeniørutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det god søkning til datarelaterte sivilingeniørstudier, f.eks. datateknikk, elektronikk og teknisk kybernetikk. Jeg vil her minne om at departementet 14. mars i år godkjente at NTNU kunne ta opp 30 kvinnelige studenter på egen kvote i tillegg til det ordinære opptaket. Fra Samordnet opptak har vi videre fått opplyst at de som ikke kommer inn på datastudier ved NTNU i stor grad velger annen teknologisk eller naturvitenskapelig utdanning (gjerne data eller elektronikk) ved andre utdanningsinstitusjoner. En skal også merke seg at det er mulig først å gjennomføre et ingeniørstudium i data ved en høgskole, for så å bygge på til sivilingeniør ved NTNU.

Idag er norsk økonomi inne i kraftig vekst. Nyutdannede teknologer, også innen datafag, hadde for få år siden problemer med å skaffe seg arbeid, en situasjonen som nå er snudd opp ned i løpet av kort tid.

Å tilpasse det høgre utdanningssystemet til arbeidsmarkedet er en kontinuerlig oppgave. Stortinget har gitt uttrykk for at lærerutdanning (både allmennlærer-utdanning og førskolelærerutdanning) og helsefagsutdanninger skal prioriteres. I tillegg hevder næringslivet at det generelt, og ikke bare innen datafag, er behov for flere kandidater med teknologisk/naturvitenskapelig kompetanse. En må derfor vurdere hvordan en kan få til en økt satsing på datafaglige utdanninger uten at det går ut over andre utdannings-områder en ønsker å prioritere. Regjeringen har i langtidsprogrammet signalisert at den vil lytte til arbeidslivets behov når høgre utdanning skal vurderes og dimensjoneres i tiden framover. Allerede i revidert nasjonalbudsjett og i proposisjonen om adgangsregulering vil kapasiteten innen datafaglige studier bli vurdert særskilt.

I Norge er det stadig færre elever i den videregående skole som fordyper seg i fag som er nødvendig for å kunne begynne på høgre teknologisk utdanning (spesielt matematikk og fysikk). Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med denne problemstillingen, og har bl.a. oppnevnt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal se på hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre bedre rekruttering til høgre utdanning innen disse fagområdene. Også dette er viktig når det gjelder å sikre at landet får tilstrekkelig kandidater med høgre datafaglig utdanning.