Svar
Gudmund Restad: 1. Generelt om tiltak mot økonomisk kriminalitet
Tiltak mot økonomisk kriminalitet har høy prioritet, og flere departementer med underliggende etater er involvert i dette arbeidet på sine områder. På denne bakgrunn har Finansdepartementet tatt initiativ til å opprette et tverrdepartementalt embetsmannsutvalg som skal være en pådriver og initiativtaker i arbeidet rettet mot økonomisk kriminalitet. Utvalget skal sikre en bedre koordinering, framdrift og oppfølging, særlig i de tilfeller hvor en står overfor felles problemstillinger og behov for samarbeid over etatsgrenser. Siktemålet er at den løpende innsatsen for å bekjempe økonomisk kriminalitet skal holdes oppe på et varig høyt nivå når det gjelder prioritet, omfang og kvalitet. Utvalget ledes av Justisdepartementet.
Strategien for arbeidet har tre hovedpunkter:
- økonomisk kriminalitet skal så langt som mulig forebygges
- økonomisk kriminalitet skal så langt som mulig avdekkes
- påtalemyndigheten og rettsapparatet skal følge opp avdekket økonomisk kriminalitet raskt og effektivt.
Videre er felles innsats gjennom samarbeid mellom offentlige etater, og mellom det offentlige og nærings- og interesseorganisasjoner av stor betydning for å oppnå bedre resultater på dette området.
2. Måling av omfanget av svart økonomi
Det er nødvendig å knytte noen kommentarer til målingen av omfanget av svart økonomi i Norge. Anslaget som spørsmålsstilleren refererer til, er basert på maksimale antakelser gjort med grunnlag i Skattedirektoratets generelle erfaringer sammenholdt med beregninger gjort av den svarte økonomien på New Zealand. Anslaget bygger ikke på vitenskapelig undersøkelse av norske forhold. Det hefter derfor stor usikkerhet ved tallet som er oppgitt.
Generelle kunnskaper om svart økonomi er fremdeles mangelfulle både i Norge og internasjonalt. Den svarte økonomien dreier seg fortrinnsvis om ikke-registrerte beløp og transaksjoner, og omfanget blir dermed vanskelig å måle. Kontrolletatenes kunnskaper etter ulike kontrollprosjekter i forskjellige næringer, samt forskningsinnsats på området, gir imidlertid en viss innsikt som grunnlag for antagelser om størrelsen. Den svarte økonomien representerer uten tvil et betydelig inntektstap og en uheldig konkurransevridning innen utsatte næringer.
3. Tiltak for å redusere omfanget av svart økonomi på Finansdepartementets område
Arbeidet med fastsettelse, kontroll og innkreving av skatter og avgifter samt utviklingsarbeid med formål å forbedre regelverk og rutiner på dette området pågår kontinuerlig. Hensynet til å redusere omfanget av skatte- og avgiftsunndragelser er en sentral faktor i arbeidet. Nedenfor omtales enkelte tiltak som er under planlegging eller allerede er iverksatt spesielt med tanke på å redusere omfanget av skatte- og avgiftsunndragelser.
I desember 1997 ble samarbeidsavtale mot svart økonomi undertegnet av LO, NHO, KS og Skattedirektoratet. Avtalen er en videreføring av "Aksjon mot svart arbeid", som var et flerårig samarbeidsprosjekt mellom Finansdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Skattedirektoratet, LO, NHO, KS og Statens informasjonstjeneste. Samarbeidsforumet er organisert med fylkesgrupper på operativt nivå som arbeider med temaer som partene prioriterer i fellesskap. I 1998 var restaurantbransjen prioritert. For øvrig har informasjon til de næringsdrivende vært en prioritert oppgave for etatene.
Med grunnlag i antatt store unndragelser av skatt og avgift, har enkelte bransjer vært gjenstand for særlig oppmerksomhet fra myndighetenes side. Dette gjelder særlig frisørbransjen, drosjebransjen, serveringsbransjen, blomsterbransjen og bygg- og anleggsbransjen. Informasjon, samarbeid med bransjene selv, samarbeid mellom de forskjellige kontrollmyndighetene og regelverksutvikling har blitt iverksatt. Effektmålinger viser at innsatsen har gitt klare økninger i etterfølgende deklarasjoner på omsetning, i alle fall i en viss tidsperiode.
For å drive godt kontrollarbeid, er kontrollmyndighetene avhengige av informasjon om de skatte- og avgiftspliktige. Det arbeides blant annet med visse endringer i ligningsloven for å utvide ligningsmyndighetenes tilgang til informasjon. Det dreier seg om utvidet adgang til utveksling av opplysninger mellom ligningsmyndighetene og arbeidsmarkedsetaten og adgang til å innhente opplysninger om innehaver av hemmelig telefonnummer. I tillegg vurderes adgang for ligningsmyndighetene til å rapportere autoriserte regnskapsførere til Kredittilsynet når de har brutt lovbestemte plikter.
I forbindelse med ikrafttredelsen av den nye regnskapsloven, arbeider Finansdepartementet for tiden med en forskrift om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. Regnskapene er kontrollmyndighetenes redskap for å fastsette eventuelle skatte- og avgiftskrav i forhold til næringsdrivende. Utviklingen av dette regelverket er en viktig faktor i arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi. Det er et viktig hensyn å oppnå enklere tilgjengelighet til regelverket og klargjøring av de plikter de næringsdrivende har til å registrere, dokumentere og oppbevare regnskapsopplysninger. Krav til dokumentasjon av kontantsalg kan nevnes som eksempel på regler som klart vil være av betydning for å forbedre skatte- og avgiftskontrollen.
Innenfor gjeldende regelverk har de forskjellige kontrollmyndighetene muligheter til å utveksle informasjon. Mer effektiv utnyttelse av den informasjonen som kontrollmyndighetene allerede har er et viktig virkemiddel for å redusere omfanget av svart økonomi. Det pågår stadig arbeid for å forbedre denne informasjonsutvekslingen.
Det er grunn til å anta at skatte- og avgiftsunndragelser også foregår i organisert form. Bistanden gis både av profesjonelle rådgivere og andre. Det er derfor viktig at kontrollmyndighetene også er oppmerksomme på denne siden av den svarte økonomien. I skatteetaten pågår for tiden et arbeid for å kartlegge og eventuelt videreutvikle etatens innsats mot hvitvasking og annen straffbar bistand til alvorlig kriminalitet, herunder skatte- og avgiftsunndragelser. I toll- og avgiftsetaten ble et lignende prosjekt startet i 1995. Der er kartleggingsfasen ferdig, men utviklingsarbeidet pågår fortsatt.
Alvorlige skatte- og avgiftsunndragelser anmeldes til politiet. Straffeforfølgning er et viktig virkemiddel for å redusere omfanget av den svarte økonomien, men straffeforfølgningen av slike saker har vist seg å være problematisk. For å sikre raskest og best mulig etterforskning og eventuell iretteføring av slike saker, er det viktig at kontrollmyndighetenes kompetanse utnyttes på best mulig måte også etter at forholdet er anmeldt. Ordningen med bruk av skatterevisorer som bistandsrevisorer hos politiet har en positiv effekt. Økokrim har nylig fått en tollrevisor som hospitant.
Hovedpilaren i innsatsen som gjøres for å redusere omfanget av svart økonomi er det kontrollarbeidet som hele tiden foregår i etatene. Samtidig pågår viktig utviklingsarbeid. Analysearbeid med tanke på å forbedre utvelgelse av virksomheter og personer for kontroll er et viktig element i dette arbeidet. Videre er det et mål å gi en mer nøyaktig angivelse av den svarte økonomiens omfang i Norge enn vi har i dag.
Finansdepartementet har tidligere bedt Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet om å skaffe seg økte kunnskaper om skatte- og avgiftsunndragelser, blant annet i departementets tildelingsbrev til etatene for 1998. Rapporten nevnt innledningsvis er et ledd i oppfølgingen av dette. Etatenes kunnskaper om skatte- og avgiftsunndragelser skal brukes til å målrette etatenes kontrollarbeid ytterligere.