Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:195 (1998-99)
Innlevert: 08.03.1999
Sendt: 08.03.1999
Besvart: 16.03.1999 av utenriksminister Knut Vollebæk

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Viseutenriksminister Isabel Allende og en delegasjon med cubanske journalister har nylig besøkt Norge. I samtaler kom det klart til uttrykk at de ønsker at Norge skal etablere ambassade i landet. Det er positivt at regjeringen øker kontakten med Cuba, og på den måten viser at en ikke aksepterer den ødeleggende amerikanske blokaden av landet. Det virker imidlertid underlig at det ikke blir etablert en ambassade i landet. Hvordan er framdriften for etablering av amassade på Cuba ?

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Historisk sett var det Cubas betydning for norsk skipsfart og som klippfiskmarked som førte til opprettelsen av en norsk fagstasjon i Havana allerede 1906, vår første i Latin-Amerika. Den ble imidlertid nedlagt i 1966, og ambassaden i Mexico er i dag sideakkreditert til Cuba.

Kontakten mellom Norge og Cuba siden den gang har vært relativt beskjeden. De bilaterale forholdene har imidlertid de siste årene tatt seg noe opp. Med daværende statssekretær Jan Egelands besøk på Cuba i 1994 ble det innledet en viss regelmessig besøksutveksling på politisk nivå. Det første offisielle besøket av en norsk statsråd til Cuba fant sted så sent som i april 1997, da daværende kulturminister Turid Birkeland besøkte landet. Det siste året har statssekretær Janne Haaland Matlary besøkt Cuba.

Til tross for en prosentvis markert økning i den norsk-kubanske samhandelen i 1996-97, er de økonomiske forbindelsene fortsatt svært begrenset. Kubanerne har problemer med å skaffe nødvendig valuta og garantier. En del norske bedrifter har imidlertid vist interesse for det kubanske markedet, bl.a. innenfor fiskeoppdrett og -eksport. Etter hvert som kontakten mellom Norge og Cuba øker, er det mulig at også den økonomiske samhandelen vil ta seg opp.

Den norske bistanden til Cuba er også svært begrenset, rundt 7-8 mill. kroner de siste årene. Unntaket var 1997 da det ble gitt en ekstrabevilgning på grunn av orkanen Lili.

Den økte kontakten mellom Norge og Cuba i løpet av det siste året har i stor grad dreid seg om etablering av en norsk-kubansk dialog om menneskerettigheter i det moderne samfunn. Denne dialogen har vært en kritisk dialog om sentrale MR-spørsmål, hvor ett aspekt har vært pressens rolle. Flere besøk har inngått i dialogen, i forbindelse med seminarer både på Cuba og i Norge. Det tas for øvrig sikte på et oppfølgingsmøte i Norge, hvor sentrale emner vil være demokrati og spørsmål om beskyttelse av menneskerettigheter.

Fra norsk side ønsker vi å utvide denne dialogen til også å omfatte andre områder for norsk-kubanske bilaterale forbindelser.

En viktig forutsetning for opprettelse av en stedlig ambassade er imidlertid at forbindelsene - politisk, økonomisk og på andre måter - har et omfang som berettiger dette. Vi er ikke der ennå når det gjelder våre forbindelser med Cuba.

Saken har også en budsjettmessig side. Innenfor de budsjettrammene vi har til drift av norsk utenrikstjeneste, må vi husholde som best vi kan. Det er derfor i dag ikke mulig å opprette en ambassade på Cuba uten å måtte nedlegge en annen utenriksstasjon.