Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:203 (1998-99)
Innlevert: 09.03.1999
Sendt: 10.03.1999
Besvart: 15.03.1999 av samferdselsminister Odd Einar Dørum

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Stortinget har i forbindelse med budsjettbehandlingen for -99 vedtatt avgiftskompensasjon for bilruter i forbindelse med opphevelse av avgiftstaket for autodieselavgift. I påvente av kompensasjon for disse avgiftene løper nå betydelige kostnader for busselskapene, og som i verste fall kan sette enkeltforetak i fare.
Vil statsråden ta initiativ til at det snarest råd utvikles klare retningslinjer for praktisering av ordningen, slik at selskapene mottar kompensasjon for sine merutgifter?

Begrunnelse

Det henvises til Budsjett-innst. S. nr. 13-1998-99, og da særlig til Kap. 1330, post 60, inkl. komiteens merknader. Det siteres fra innledende merknader: "Forslaget gjeld kompensasjon fullt ut for dei meirkostnader som oppheving av avgiftsfritaket for autodieselavgift for bussar fører med seg, og for auka meirverdibelastning. Det er lagt til grunn at kompensasjonen skal gis via fylkeskommunane og vert løyvd som øyremerka midlar." Så langt jeg er kjent med har fylkeskommunene ikke mottatt nok midler til at utgiftene så langt har kunnet kompenseres fullt ut, og det beskrives også fra et foretak som har kontaktet meg at det synes å rå uklarhet om retningslinjene for utbetaling, fordi det ikke foreligger ferdige retningslinjer fra departementets side. Konsekvensen blir at ruteselskap bærer med seg kostnader som så langt ikke er blitt kompensert, og denne merutgiften bidrar til usikkerhet for det framtidige næringsgrunnlaget, som i verste fall kan medføre redusert drift i påvente av en avklaring. Det er derfor ønskelig at en slik avklaring raskt finner sted.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Som kjent har Stortinget bevilget 380 mill. kr over kap. 1330, post 60 i kompensasjon for tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve og 20 mill. kr over kap. 1330, post 71 i kompensasjon for ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve. Jeg er klar over at opphevingen av avgiftsfritaket er en likviditetsmessig belastning for næringen. Det har derfor vært et løpende samarbeid med Transportbedriftenes Landsforening for å etablere grunnlag for utbetaling av kompensasjon innenfor de bevilgningsvedtak som er gjort.

Nedenfor gis en redegjørelse for arbeidet med retningslinjer og utbetalingsordninger for de to kompensasjonsordningene.

Tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve

Kompensasjonen gis som øremerket tilskudd via fylkeskommunene og ikke direkte til busselskapene. Kostnadene i forbindelse med autodieselavgiften vil således inngå på samme måte som andre kostnadskomponenter i tilskuddsforhandlingene mellom fylkeskommunene og selskapene. På den måten ivaretar ordningen busselskapenes incentiver til redusert drivstofforbruk og bedre sammensetning av bussparken. Utbetalingene til fylkeskommunene er delt i terminer, og er basert på historisk drivstofforbruk. Utbetalingene er i gang og skjer fortløpende etter hvert som vi får opplyst kontonummer fra fylkeskommunene.

Ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve

En ny overføringsordning for den usubsidierte rutedriften krever etablering av administrative ordninger og kontroll for å tilfredsstille generelle krav til økonomiforvaltningen i staten, noe som tar tid.

Det er nå foretatt en kartlegging av selskaper og ruter i den forbindelse. Disse er anmodet om å opplyse om total kjørelengde iht. ruteplan, som sammen med bevilgningen på 20 mill. kr, vil danne grunnlaget for utbetaling av kompensasjon. Det legges opp til tre a konto utbetalinger i løpet av året og et sluttoppgjør etter årets utløp. Fylkeskommunene vil bli trukket inn i en kontrollfunksjon for å sikre at oppgavene ikke omfatter ruter med tilskudd.

Realisert ruteproduksjon uten tilskudd som ikke har vært omfattet av a konto utbetalingene vil bli omfattet av sluttoppgjøret på basis av revisorbekreftet regnskap. I forbindelse med avstemmingen etter årets utløp vil det dessuten bli vurdert om kompensasjonsordningen skal omfatte posisjons- og assistansekjøring.

Det er et mål at kompensasjonsordningen skal utformes slik at den ivaretar incentiver til en mest mulig miljø- og ressursbesparende adferd blant operatørene. Departementet vil arbeide videre med sikte på å få til en utforming av kompensasjonsordningen som bedre ivaretar disse hensynene enn det vi har mulighet for nå.