Skriftlig spørsmål fra Vidar Kleppe (FrP) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:213 (1998-99)
Innlevert: 11.03.1999
Sendt: 12.03.1999
Besvart: 19.03.1999 av fiskeriminister Peter Angelsen

Vidar Kleppe (Uav)

Spørsmål

Vidar Kleppe (FrP): Vil fiskeriministeren bidra til å foreta en full gjennomgang og gransking av hele Kystverkets virkeområde, slik at de ansatte for fremtiden kan utøve ærlighet og trygghet, dette for blant annet å sikre en effektiv og sikker sjøveistransport på hele Norskekysten?

Begrunnelse

Den senere tid har det i offentligheten blitt kjent at Kystverket som organisasjon har store problemer/utfordringer. Påstander om grove tjenesteforsømmelser, grove brudd på informasjonsplikten, brudd på havne- og farvannsloven av 1994, brudd på arbeidsmiljøloven, brudd på seilingsbestemmelser på Norskekysten, manglende oppfølging av stortingsvedtak, mulig brudd på forurensningsloven, brudd på tjenestemannsloven, pågående undersøkelser om økonomisk kriminalitet av Tollvesenet, Økokrim og Kripos, brudd på forpliktende avtaler med øvrige statsetater i norsk kystforvaltning, forhold til stats- og sjøkartverk, SFT, Sjøfartsdirektoratet og Sjøforsvaret. Tjenesteforsømmelse, bevisst underrapportering av slukte fyrlykter på norskekysten - dette for mulig å tilsløre et slett vedlikehold og manglende prioriteringer av navigasjonsinstallasjonene i fyrtjenesten - jfr. St. prp. nr. 1 (1998-99) Kystforvaltning.

Bruddet på Fiskeridepartementets uttrykkelige påbud av 1998 om å merke den farlige og laveste broen over Valsøysundet i Hasla kommune, ble at tre unge mennesker unødvendig mistet livet natt til 28. juli 1998. Denne manglende merkingen har opprørt mange og tilsier en granskning/gjennomgang av saken i full åpenhet.
Slukte fyr langs kysten er et stort problem, det samme er problemene med slukte fyrlykter som ikke blir reparert. Det kan og se ut til at en av årsakene til rekken av slukte fyr er krangelen mellom ledelse og de ansatte, da direktorattoppene nektet å innse at lyspærene var gått ut av produksjon. Fiskeriministeren burde grunnet ovennevnte ha en interesse av en snarest mulig gjennomgang/opprydding som kan være med å gjenopprette den nødvendige tilliten til det viktige arbeidet Kystverket utfører.

Peter Angelsen (Sp)

Svar

Peter Angelsen: I St meld 46 (1996-97) Havner og infrastruktur for sjøtransport, og i Stortingets behandling av denne, ble behovet for en gjennomgang av Kystverket drøftet. I den nevnte meldingen het det bl a at "Fiskeridepartementet vil legge til rette for økt ressursutnyttelse og økt kapasitet i Kystverket. Det vil bli gjennomført en organisasjonsgjennomgang av Kystverket med bred deltakelse. I denne sammenheng vil det bli vurdert former for skille mellom forvaltning og drift i Kystverket. Kystverkets distriktskontorer vil ikke bli vurdert i denne forbindelse."

Høsten 1997 nedsatte Fiskeridepartementet derfor et utvalg ledet av Nils Totland som skulle vurdere Kystverkets rolle, funksjoner og oppgaver frem mot år 2010. Utvalgets arbeid ble formelt avsluttet 15. februar 1999 med NOU 1999: 5 - Det nye Kystverket. Denne utredningen er nå sendt på høring. Selv vil jeg selvfølgelig vurdere utvalgets konklusjoner og anbefalinger, og etterhvert også uttalelsene fra høringsinstansene. Jeg tar sikte på å presentere status i denne saken i forbindelse med statsbudsjettet for år 2000.

Du har som begrunnelse for ditt spørsmål blant annet nevnt problemer med fyrtjenesten. Det er klart at en etat som skal holde oppsyn med fyrinstallasjoner og merker langs hele kysten ikke kan være på alle steder til enhver tid. Jeg har likevel ikke grunnlag for å tro at det skjer en bevisst underrapportering av slukte fyrlykter på norskekysten med hensikt å tilsløre slett vedlikehold og manglende prioriteringer av navigasjonsinstallasjonene i fyrtjenesten. Med et antall på over 4000 lykter og lanterner plassert i alle kroker på Norskekysten og fordelt på fem distrikter, kan det nok forekomme at en slukning ikke blir registrert. Dette antallet er lite og ville ikke ha hatt noen nevneverdig innvirkning på statistikken over tilgjengelighet på fyrinstallasjoner, og heller ikke på sikkerheten i farvann.

Påstander om at Kystverket eller ansatte i Kystverket er gjenstand for undersøkelser for brudd på avtaler med andre etater er ukjent for meg. Det er likeledes helt ukjent at andre etater skal ha iverksatt undersøkelser av ansatte i Kystverket om økonomisk kriminalitet.

Den negative omtale av Kystverket i media som tok til i februar 1999, har vært ubehagelig også for de ansatte i Kystverket. Dette er bakgrunnen for at tillitsvalgte i Kystverket og kystdirektøren har laget en fellesuttalelse hvor det blant annet heter at "både arbeidsgiver og tillitsvalgte har en felles oppfatning om at tilsatte i Kystverket gjør en meget god jobb, er kreative, lojale og samvittighetsfulle, og til fulle har den tillit som kreves i vår organisasjon. Det er vår oppfatning at organisasjonen internt har etablerte samarbeidsfora hvor denne type kritikk løpende skal tas opp med sikte på å finne best mulige løsninger. Konstruktiv kritikk av rutiner og arbeidsformer som kan danne grunnlag for forbedringer i organisasjonen tar vi meget alvorlig. Derfor vil både arbeidsgiver og tillitsvalgte i samarbeid gjennomgå disse, med sikte på at nødvendige forbedringstiltak blir iverksatt."

Kystverket skal være en effektiv etat når det gjelder sikkerhet og framkommelighet til sjøs. Framtidens utfordringer innen infrastruktur for sjøtransport, navigasjonshjelpemidler, farvann og havner må kunne møtes med et effektivt og velorganisert Kystverk. Det er mitt mål at vi, gjennom det arbeidet som er påbegynt med utarbeidelsen av NOU 1999: 5 - Det nye Kystverket, skal kunne gjøre Kystverket og Kystverkets lojale medarbeidere bedre rustet til å møte alle disse utfordringene.