Skriftlig spørsmål fra Vidar Kleppe (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:218 (1998-99)
Innlevert: 17.03.1999
Sendt: 17.03.1999
Besvart: 24.03.1999 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Vidar Kleppe (Uav)

Spørsmål

Vidar Kleppe (FrP): Mener statsråden at det er rimelig av trygdeetaten å avholde utleggsforretning med trussel om tvangssalg av hus og eiendom til Berge Ø. Guderud som hele tiden har forsørget sine tre barn etter evne og betalt et lovfestet bidrag på 24% av bruttolønn - fordi han ikke har hatt økonomisk evne til å betale trygdeetatens krav til bidrag fastsatt på basis av en inntekt skjønnsmessig anslått til det doble av hans faktiske inntekt?

Begrunnelse

Trygdeetaten har vært informert om at saken er til behandling hos Sivilombudsmannen, men har likevel valgt å avholde utleggsforretning.
Anser statsråden at Rikstrygdeverket har utvist god forvaltningsskikk når etaten nedprioriterer en henvendelse fra Sivilombudsmannen som kunne ført til en endring av Rikstrygdeverkets vedtak og derved også kunne forhindret trygdeetaten i å avholde utleggsforretning?
Sivilombudsmannen skriver 5. februar til Rikstrygdeverket og ber om at svar på to spørsmål i en sak om bidragsfastsettelse blir gitt senest innen 4 uker. Rikstrygdeverket velger ikke å svare. Trygdeetatens Innkrevningssentral avholder utleggsforretning med utleggspant i bidragsyterens hus og eiendom den 24. februar til tross for at Rikstrygdeverket er kjent med at saken på dette tidspunktet er til behandling både hos Sivilombudsmannen og i Barne- og familiedepartementet.
I spørsmål 1 skriver Sivilombudsmannen: I henvendelsen til ombudsmannen har klageren bl.a. gjort gjeldende at trygdemyndighetene vanskelig kan sies å ha akseptert hans "verdivalg" når årsinntekten samtidig fastsettes til kr. 240.000,- for en deltidsstilling. Og videre at: Har RTV vurdert/undersøkt om det er sannsynlig at klageren i praksis kan oppnå en slik årsinntekt sett i lys av hans ønske om bare å arbeide halv tid?

I spørsmål 2 skriver Sivilombudsmannen: Et sentralt punkt er klagerens anførsel om at RTV (og i fylkestrygdkontoret) ved den skjønnsmessige vurderingen av saken ikke har tatt hensyn til at bidragsmottakeren bare blir sittende igjen med kr. 233,- mer i måneden dersom klagers inntektsgrunnlag økes fra det reelle (kr. 120.000) til det som nå er fastsatt skjønnsmessig (kr. 240.000) jf. klagers "konsekvensanalyse". Og videre at: Er den beregningen klageren har foretatt på dette punkt riktig? Er det i tilfelle RTVs oppfatning at dette ikke kan eller bør tillegges vekt ved den skjønnsmessige vurderingen som foretas etter bidragsforskriftens § 4h), særlig sett i lys av hvilke konsekvenser bidragsfastsettelsen synes å få for den bidragspliktiges reelle muligheter for å arbeide deltid?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Jeg ønsker ikke å kommentere enkeltsaker som har vært eller er til behandling i trygdeetaten. Men jeg kan si litt generelt om det regelverk som omhandler fastsettelse og innkreving av bidrag.

Lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) har regler om foreldrenes underholdsplikt. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet skal betale et underholdsbidrag til barnet, jf. barneloven § 52 første ledd. Foreldrene kan selv avtale bidragets størrelse dersom de ønsker dette, jf. barneloven § 54. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet om bidragets størrelse, skal bidraget som hovedregel utgjøre en viss prosent av den bidragspliktiges inntekt, avhengig av antall barn under 18 år som vedkommende har forsørgelsesplikt for. Unntaksvis kan bidraget fastsettes ved skjønn, dette gjelder blant annet hvis den bidragspliktige uten rimelig grunn er uten inntekt, eller har vesentlig lavere inntekt enn det han eller hun ut i fra utdanning og evner burde oppnå, jf. fastsettelsesforskriften § 4 h. Det må imidlertid godtas at den bidragspliktige av personlige grunner velger et annet yrke eller næring, selv om vedkommende går noe ned i inntekt. Hvorvidt det foreligger personlige grunner som må godtas, beror på om det foreligger en rimelig grunn for skifte av arbeid. Har den bidragspliktige redusert arbeidstid, blir det avgjørende om det foreligger akseptabel grunn for dette. Det må f. eks. godtas at bidragspliktige på grunn av omsorg for små barn ikke arbeider i full stilling. Bestemmelsen er ment å fange opp de tilfellene der bidragspliktige uten rimelig grunn reduserer sin inntekt til et så lavt nivå at dette kan ramme barnets krav på et rimelig underhold. Bidragsfogden har da adgang til å fastsette bidrag til et beløp tilpasset en inntekt som bidragspliktige med rimelighet bør kunne oppnå etter evne, utdanning og omstendighetene for øvrig.

Det er lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag (bidragsinnkrevingsloven) som regulerer innkreving av bidrag. Dette regelverket hører formelt sett inn under sosialministeren sitt ansvarsområde, men jeg vil likevel gi en kort og generell orientering om de aktuelle bestemmelser i loven.

Trygdeetatens innkrevingssentral kan sette i verk utlegg før en klagesak er ferdigbehandlet. Generelt har innkrevingssentralen som særnamsmann vide innkrevingsfullmakter, som er gitt på bakgrunn av at barnas krav på forsørgelse etter lovverket er det høyeste prioriterte rettsgode. Dette viser seg ved at barnebidrag har prioritet før alle andre pengekrav i samfunnet, inkludert skattekrav. Innkrevingssentralen kan sette i verk de innkrevingstiltak som den finner hensiktsmessig etter reglene i innkrevingsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Etter barneloven § 60 kan vedtak om bidrag fullbyrdes straks selv om saken ikke er endelig avgjort. Utlegg i fast eiendom er et tvangstiltak som innkrevingssentralen kan bruke i slike saker. Som regel vil likevel sentralen først nytte mindre inngripende tvangstiltak, som f. eks. trekk i lønn eller trygd når dette antas å gi full dekning for kravet. Dette fratar imidlertid ikke bidragspliktige klagemulighetene. Selv om utlegget er gjennomført kan saken klages inn for namsretten. Klageren kan som utgangspunkt fremsette innvendinger av en hver art, også at retten prejudisielt prøver det underliggende bidragsvedtaket.