Skriftlig spørsmål fra Oscar D. Hillgaar (Uavh) til helseministeren

Dokument nr. 15:123 (1996-97)
Innlevert: 12.05.1997
Sendt: 12.05.1997
Besvart: 20.05.1997 av helseminister Gudmund Hernes

Oscar D. Hillgaar (Uav)

Spørsmål

Oscar D. Hillgaar (Uavh): "Hva kan helseministeren gjøre for å sikre effektivt samarbeid og koordinering av helse-tilbudene på sentralsykehus-nivå i fylkene rundt Oslo-fjorden?"

Begrunnelse

Det er gjort offentlig kjent at departementet vurderer felles drift av flere sykehus i Oslo og Akershus. Det virker som om departementet på denne måte har grepet fatt i det viktigste problem knyttet til landets kunstige "helsegrenser" og gjestepasientordningene som har medført så mye underlig ressursforvaltning og til unødvendige lidelser for ventende pasientgrupper.
Problemstillingene er såpass velkjente og veldokumenterte at det ikke synes nødvendig å begrense felles-drift løsningene til bare Oslo/Akershus.
Det er velkjent at helsepolitikere på fylkeskommune-nivå strever med å finne finansiering for sitt total-tilbud i mange landsdeler. Og resultatet er ofte feks. at mindre, effektive lokalsykehus med kost-effektiv nisjeproduksjon og tilbud om øyeblikkelig hjelp ofres til fordel for storutbygginger av sentralsykehus.
Sentralsykehusutbygginger som skjer uten sideblikk til tilsvarende investeringer og tilbud over nærliggende fylkesgrenser.
Den nære og psykologisk viktige trygghet som et begrenset lokalsykehus gir i øyeblikkelig-hjelp sammenheng blir stadig oftere ofret fordi fylkets ansvarlige ikke har noen grunner til å se på det totale, regionale helsetilbud i sammenheng. "Alle" skal på denne måten skaffe seg siste skrik i utstyr og kompetanse i spesialtilbud som der i neste omgang neppe finnes tilstrekkelige driftsmidler til. En rekke sykdommer eller helseproblemer er av en slik art at det er om å gjøre å få hurtig behandling og av mindre interesse hvor behandlingen finner sted.
Bare på strekningen Skien - Drammen er der tre sentralsykehus i rundt en times innbyrdes avstand. For en grå stær pasient er det neppe særlig interessant hvorvidt hjelpen er å finne i Drammen, Tønsberg eller Skien. Problemet er ventetid. Det må være slik at en rekke lidelser utenom øyeblikkelig hjelp preges av samme hovedspørsmål og at tiltakene i et større område burde vært samordnet. Det virker ikke som om en slik ressurssamordning finner sted idag. Tvertimot så synes det som om de enkelte fylkeskommuner føler seg presset til stadig nye utbygginger uten hensyn til overordnede, nasjonale behov. Jeg er særlig bekymret for at lokale, kosteffektive tilbud går med i dragsuget når fylkene på denne måte drar på desperat jakt etter investeringsmidler til den ukoordinerte utbygging ved sentralsykehusene.

Gudmund Hernes (A)

Svar

Gudmund Hernes: Mer effektivt samarbeid og bedre utnyttelse av de samlede ressurser i spesialisthelsetjenesten, med vekt på sykehusene, er hovedtemaet for Stortingsmelding nr. 24 (1996-97) "Tilgjengelighet og faglighet". Uhensiktsmessig sykehusstruktur er en av hovedårsakene til mange av problemene i spesialisthelsetjenesten. Økt oppgavefordeling mellom sykehusene vil bidra til bedre ressursutnyttelse både når det gjelder personell og økonomi; og dermed økt kapasitet, i tillegg vil kvaliteten på tilbudet bli bedre. Dette er et generelt problem for spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet i de regionale helseutvalgene, som hittil har vært basert på frivillig samarbeid mellom fylkeskommunene, og regionale helseplaner har vist at det er et potensiale for samarbeid og bedre ressursutnyttelse i spesialisthelsetjenesten. I Stortingsmelding nr 24 er det foreslått en rekke tiltak for å å bringe det regionale samarbeidet videre.

For det første ønsker departementet å styrke det regionale samarbeidet gjennom formalisering av de regionale helseutvalgene, i tråd med intensjonene for interfylkeskommunal virksomhet etter kommunelovens § 27. Videre ønsker departementet å pålegge de regionale helseutvalgene konkrete oppgaver. Et virkemiddel for å oppnå bedre regional samordning og samtidig sikre at nasjonale prioriteringer ivaretas, vil være å pålegge de regionale helseutvalgene å utarbeide en regional helseplan som, etter uttalelse fra den enkelte fylkeskommune, skal godkjennes av departementet. Oppgavefordelingen mellom sykehusene i regionen vil være et sentralt område i planen. Andre oppgaver som foreslås ivaretatt av de regionale helseutvalgene er bl.a. administrering av ordningen med fritt sykehusvalg, ansvar for å ha oversikt over ventetider og behandlingskapasitet i regionen og å sørge for nødvendig informasjon om dette, fordeling av lege- og utdanningsstillinger og tilrettelegge for spesialistutdanning av leger og annet helsepersonell, samordning av ambulanse- og nødmeldetjeneste, administrering av betalingsordninger (gjestepasientoppgjør).

Et av virkemidlene som foreslås for å sikre en mer effektiv prosess for endring av sykehusstruktur, kan være å gi forskrifter som stiller faglige krav til definerte oppgaver. Akuttmedisinsk beredskap og fødselsomsorg er områder hvor det er aktuelt å foreslå krav til faglig standard for å sikre kvaliteten på tilbudet. Hvordan kravene imøtekommes i den enkelte helseregion og hvilke konsekvenser dette får for oppgavefordelingen mellom sykehus, må synliggjøres i regional helseplan. Etter syke-huslovens § 9a har departementet hjemmel til å gi bestemmelser om oppgaver for og oppgavefordeling mellom sykehusene. Det foreslås en mer aktiv bruk av denne bestemmelsen for å sikre bedre funksjonsfordeling mellom sykehusene.

For å sikre en forsvarlig akuttberedskap i spesialisthelsetjenesten må en del sykehus oppgraderes personell- og utstyrsmessig. Situasjonen ved mange av landets sykehus med akuttberedskap preges i dag av mangel på et tilstrekkelig antall spesialister til å ha en forsvarlig vaktberedskap. I tillegg har mange av de minste sykehusene et lite befolkningsgrunnlag i sitt opptaksområde, noe som gjør at personalet ikke får tilstrekkelig trening i ulike typer behandling.

Etablering av spesialsykehus eller såkalte elektive sykehus som har særskilt ansvar for avvikling av ventelister, vil være et viktig virkemiddel for å øke kapasiteten for behandling av pasienter med ventetidsgaranti. Dette vil også bedre tilbudet til pasienter med kroniske lidelser. Samling av spesialistfunksjoner innen gitte fagområder vil med større opptaksområder og styrking av fagmiljøene, bidra til å forbedre både kvaliteten og ressursutnyttelsen. Spesialsykehusene vil ikke ha vanlig akuttfunksjon, men vertskommunens lokale legevakt bør være tilknyttet sykehuset og i fellesskap vil disse kunne ivareta stabilisering og observasjon av pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp.

Sammen med en omlegging av finansieringsordningene for sykehusene, hvor innsatsstyrt finansiering vil utgjøre et sentralt element, mener jeg at denne "tiltakspakken" av ulike virkemidler, vil sikre et mer effektivt samarbeid og koordinering av spesialisthelsetilbudene. Dette vil gjelde alle sykehusnivå, i fylkene rundt Oslofjorden så vel som i landet for øvrig.