Øystein Djupedal (SV): "Hvordan vil Statsråden sikre at tilbudet om en desentralisert modell for høgere utdanning i Kongsvinger blir varig og forutsigbar?"
Begrunnelse
Kongsvinger-modellen" innebærer om lag 100 studieplasser pr. år, primært underlagt Høgskolen i Hedmark. Modellen bygger på samarbeid mellom høgskoleavdelingene på Hamar, Elverum og Rena og på samarbeid med Høgskolen i Akershus.
Utdanningsnivået i regionen ligger fortsatt langt under gjennomsnittet. Motivasjonen og interessen for utdanning har vært lav, men det desentraliserte tilbudet i Kongsvinger har omsider snudd denne holdningen, og nå er interessen og søkningen til dette tilbudet stor. Andelen av befolkningen med høgere utdanning i regionen har økt, men nivået på landsbasis ha økt ennå mer. Derfor har regionen sakket ennå lengre etter på dette området. En permanent og varig heving av nivået krever kontinuitet og forutsigbarhet i tilbudet.
Utdanningen skulle ta spesielt fatt i utdanningsbehov i regionen og utvikle tilbud basert på de forutsetningene som finnes der. Til nå har utdanningen omfattet tilbud innen førskolelærerutdanning, vernepleierutdanning, samfunnsfag, kroppsøving, engelsk, spes.ped 2. avdeling, praktisk ped., matematikk, miljø- og helsefag og norsk. Utenom modellen gjennomføres studietilbud i administrasjon/ledelse og regnskapsføring som egenfinansierte kurs.
Det foreligger planer og ideer for utvikling av helt nye tilbud, og det er behov for flere desentraliserte tilbud.
En effektmåling etter de 4 første årene viser at utdanningen har gitt 420 studenter eksamen og at 65 pst. av dem fortsatt bor i regionen. Av disse er 82 pst. i jobb som var relevant for utdanningen. De fleste (70 pst) av de som flyttet fra regionen, gjorde det på grunn av manglende studietilbud i Glåmdalsregionen. Undersøkelsen viste videre at av de som svarte, er bare 1 pst. arbeidsledig, 34 pst. er under videreutdanning og 60 pst. i arbeid. Utdanningen har økt kompetansenivået i regionen generelt, og for kvinner spesielt. Kongsvinger-modellen er også en god modell for livslang læring og bør følges opp og utvikles til flere og/eller nye utdanninger og flere årsenheter samt tilbud om mellomfagstillegg.
Satsingen på utdanning er et strategisk virkemiddel som denne regionen må bruke for å kunne bryte en rekke negative utviklingstrekk med nedgang i befolkning og sysselsetting. Hedmark fylkeskommune/Glåmdalsregionen har i 1997 sendt søknad til KAD/SND om omstillingsmidler på bakgrunn av denne situasjonen. Usikkerhet rundt og svekking av dette studietilbudet nå, vil rive grunnlaget unna den satsing regionen gjør for å komme ut av bakevja.
På tross av at samme modell for desentralisert, høgere utdanning ble etablert både i Kongsvinger og i Kristiansund, foreligger det ingen fast finansieringsordning som sikrer tilbudet på Kongsvinger på linje med tilbudet i Kristiansund (Ref..Tildelingsbrev 96/8509 av 11.2.97 fra KUF til høgskolene). For Kongsvingers vedkommende ligger ressursene innbakt i rammene for Høgskolen i Hedmark. Derfor blir denne utdanningen svært utsatt ettersom Høgskolen i Hedmark har et altfor stramt budsjett. Det er nødvendig å forankre modellen og tilbudet i en fastere form slik at det ikke hersker tvil hvert år om kontinuitet og volum. En måte å gjøre dette på, er å etablere samme øremerkingsmodell som blir brukt for utdanningen i Kristiansund.