Skriftlig spørsmål fra Inger Eikesdal (V) til sosialministeren

Dokument nr. 15:230 (1998-99)
Innlevert: 25.03.1999
Sendt: 26.03.1999
Besvart: 07.04.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Inger Eikesdal (V)

Spørsmål

Inger Eikesdal (V): Regjeringen, ledet av Statsministeren, har satt i gang et arbeid for å forenkle det offentlige Norge. Arbeidet har høy prioritet og har fått stor oppmerksomhet. Trygdesystemet vil etter manges mening egne seg utmerket for forenkling. Har sosialministeren planer i denne forbindelsen, og kan vi ha forventninger om at trygdesystemet kan bli mer oversiktlig?

Begrunnelse

Trygdesystemet er en del av velferdstilbudet, laget for å hjelpe mottakerne av tjenester. Trygdeetaten skal være en service-institusjon. Mange har i møte med dette systemet opplevelse av en ugjennomtrengelig mur av avkortningsregler, kryssreferanser og særbestemmelser. Å utøve regelverket er selvsagt heller ikke lett. Det er en stor utfordring å holde seg ajour med stadige endringer. Trygdekonsulentene framstår for mange som firkantede og uten evne til innlevelse eller til å vise fleksibilitet i bruk av regelverket. Det har vært gjort mange forsøk på å ta tak i problemet og forenkle regelverket slik at trygdesystemet blir mer gjennomtrengelig, både for brukere og utøvere. Det ville være gledelig om Sosialministeren ville bidra i dette arbeidet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Trygdesystemet gir ytelser i en rekke situasjoner og dekker en rekke forskjellige behov. Ytelser skal gis til personer som fyller vilkårene, men ikke til andre, og det gjelder ulike satser avpasset de reelle behovene m v. Samfunnsutviklingen har ført til et økende behov for differensiering snarere enn det motsatte. Ønsket om en rasjonell bruk av de offentlige ressursene trekker i samme retning. Samtidig skal folketrygden så langt mulig gi klare rettigheter og være kontrollerbar. Likebehandling er et sentralt element.

De ulike hensyn som folketrygden skal tjene, har ført til et omfattende regelverk. Det er klart at det er mulig å forenkle folketrygden ved enten å redusere stønadstilbudet eller å redusere differensieringen mellom tilfellene til gunst for den enkelte. Jeg antar at det i utgangspunktet ikke er ønskelig å redusere stønadstilbudet i forhold til i dag. Det synes heller ikke rasjonelt å gå den motsatte veien og ta mindre hensyn til i hvilken grad det er behov for ytelsene. Vesentlige forenklinger ut fra en slik tilnærming vil bli uforholdsmessig kostnadskrevende. Forenkling i betydningen færre og mindre differensierte ytelser er derfor ikke en del av Regjeringens plan for forenkling av det offentlige Norge. Mulighetene for forenklinger blir imidlertid vurdert fortløpende på bakgrunn av de behov som stønadstilbudet skal imøtekomme.

Et grunnleggende steg i retning av å gjøre folketrygden mer tilgjengelig ble tatt med den nye folketrygdloven, som trådte i kraft 1 mai 1997. Det nye loven har gitt grunnlag for enklere rundskriv til etaten og revisjon av standardbrevene. Rikstrygdeverket gjennomfører i løpet av 1999 en gjennomgang av alle standardbrev for å gjøre språket mer tilgjengelig.

I forhold til publikum er saksbehandlingstidene og kvaliteten på trygdeetatens avgjørelser viktige mål på i hvilken grad etaten fyller sine oppgaver. Hovedoppgaven vil tross alt være å sikre at den enkelte får de ytelser vedkommende har krav på innen rimelig tid. Man har fått normtider for de fleste sakstyper, og det legges stor vekt på kvalitetssikring. Konkret kommer dette til uttrykk gjennom de såkalte serviceerklæringene, som gir uttrykk for hva brukerne kan kreve blant annet når det gjelder svartider og tilgjengelighet. Målet er at samtlige fylker skal ha kommet med serviceerklæringer i løpet av år 2000. For å kunne avgi en serviceerklæring, må det enkelte fylket oppfylle fastsatte kriterier.

Om serviceerklæringene og arbeidet med saksbehandlingstider og kvalitetssikring viser jeg for øvrig til redegjørelsen i St prp nr 1 for 1998-99 side 62 flg. Trygdeetaten er allerede godt på vei mot en større grad av brukerorientering. Som et eksempel på det kontinuerlige arbeidet med å gjøre reglene enklere og klarere kan jeg også vise til Ot prp nr 46 for 1998-99, som nå er til behandling i Stortinget.