Skriftlig spørsmål fra Erik Solheim (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:156 (1996-97)
Innlevert: 01.09.1997
Sendt: 01.09.1997
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 09.09.1997 av olje- og energiminister Ranveig Frøiland

Erik Solheim (SV)

Spørsmål

Erik Solheim (SV): «Kan Statsministeren slå fast at det ikke vil være aktuell politikk å bruke kraft produsert ved gasskraftverk i Norge til å dekke innenlandsk forbruk, verken i kraftkrevende industri eller til alminnelig forbruk?»

Begrunnelse

Den siste ukes debatt omkring bygging av gasskraftverk i Norge har skapt stor usikkerhet om hvorvidt Regjeringen står fast på Stortingets klart uttalte forutsetning om at gasskraft ikke skal brukes til innenlands energiforsyning. For det første gikk to av interessentene bak Naturkraft AS (Hydro og Statoil) 26. august inn for å bruke gasskraft til å dekke kraftbehovet innenlands, noe som ble fulgt opp av Prosessindustriens Landsforening (PIL) dagen etter. Uttalelser fra regjeringens medlemmer, ikke minst fra miljøvernministeren og olje- og energiministeren, har bare bidratt til en ytterligere usikkerhet om hvorvidt Regjeringen har et felles syn på dette spørsmålet.
Det er derfor nå tvingende nødvendig at statsministeren bidrar til å klargjøre hvorvidt Regjeringen står fast på de forutsetningene flertallet på Stortinget la til grunn for bygging gasskraftverk i Norge. Jeg minner forøvrig om at disse forutsetningene også er lagt inn i Arbeiderpartiets program for kommende stortingsperiode.

Ranveig Frøiland (A)

Svar

Ranveig Frøiland: Regjeringen har klargjort sin holdning til bruk av gasskraft i Norge i Stortingsmelding nr 38 (1995-96) om gasskraftverk i Norge. Regjeringen har anbefalt bygging av gasskraftverk i Norge dersom konsesjonsbehandlingen viser at de oppfyller normale konsesjonsvilkår og kan inngå i en helhetlig miljø- og energipolitikk. Et sentralt element i denne politikken er at vi ved hjelp av fornybare energikilder i et normalt år skal produsere elektrisitet tilsvarende det norske forbruket. Innenfor en slik energi- og miljøpolitisk ramme vil produksjonen fra gasskraftverkene, som det nå er gitt tillatelse til å bygge etter energiloven, gå til utenlandet i år med normal produksjon i vannkraftverkene. De norske gasskraftverkene vil være knyttet opp mot det nordiske og nord-europeiske kraftnettet og vil gi et positivt bidrag til kraftbalansen i et område hvor kullkraftverk står for en viktig del av elektrisitetstilgangen.

Viktige elementer i energipolitikken støtter opp under forutsetningen om at gasskraftverk skal eksportere sin produksjon av elektrisitet. Det skal iverksettes nye tiltak for å redusere energiforbruket og innsatsen for fornybar energi skal styrkes. Jeg vil her vise til beslutningen om at eldre boliger skal gjennomgå en enøk-sjekk som gir boligeierne et bedre grunnlag for å vurdere og gjennomføre tiltak. Det er også besluttet at alle energiverk skal forenkle og forbedre strømregningene slik at forbrukerne får bedre informasjon om utviklingen i eget forbruk. Forsøksvirksomhet har vist at dette gir betydelige besparelser. I 1997 har myndighetene også iverksatt en omfattende strategisk satsing på bioenergi. Bioenergi vil være et alternativ til oppvarming med oljeprodukter og elektrisitet og vil bidra til å begrense etterspørselen etter strøm. Vi har fortsatt mer vannkraft som kan bygges ut med akseptable miljøkonsekvenser og forsvarlig økonomi. Interessen for å investere i vindkraft er også økende.

Regjeringens politikk på dette området ligger fast og den er understreket både i Langtidsprogrammet for perioden 1998-2001 og i Stortingsmelding nr 58 (1996-97) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Regjeringen har også iverksatt tiltak som er viktige ledd i denne politikken.

At representanter for næringslivet og miljøorganisasjonene gir uttrykk for andre standpunkt om bygging av gasskraftverk i Norge enn det Regjeringen legger til grunn, og som et flertall i Stortinget har gitt sin tilslutning, må oppfattes som normale meningsytringer i et demokrati. Det er Stortinget som fastsetter rammene for energi- og miljøpolitikken. Regjeringen har gjort det klart at før eventuelle nye gasskraftverk kan konsesjonsbehandles skal spørsmålet forelegges Stortinget på nytt.