Skriftlig spørsmål fra Kristin Halvorsen (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:158 (1996-97)
Innlevert: 05.09.1997
Sendt: 05.09.1997
Besvart: 12.09.1997 av finansminister Jens Stoltenberg

Kristin Halvorsen (SV)

Spørsmål

Kristin Halvorsen (SV): «Hvilke forslag vil Regjeringen fremme for å endre det nye skatteregimet for rederiselskaper?»

Begrunnelse

Konsekvensene av det nye skattesystemet for rederiselskaper er nå kjent: Skattelettene er store, og en betydelig skattegjeld vil bli ettergitt. Dette har uheldige fordelingsvirkninger. For å skape større oppslutning om, og rettferdighet i, skattesystemet, er det derfor nødvendig å endre rederienes skatteamnesti.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Ved endringslover av 28. juni og 20. desember 1996 ble det innført nye skatteregler for rederiselskaper. Hovedtrekkene i ordningen er at aksjeselskap som eier skip fritas for løpende skatteplikt for alminnelig inntekt. Inntekten beskattes på selskapets hånd først ved utdeling av utbytte til aksjonærene. Selskap innenfor ordningen skal betale en årlig tonnasjeskatt, beregnet på grunnlag av nettotonnasjen av det enkelte skip.

Reglene innebærer ikke noe endelig skattefritak, men rederne kan i stor utstrekning selv bestemme når skatten skal betales. Dette gjelder både for allerede opptjente inntekter som ikke er beskattet ved inntreden i ordningen, og inntekter som rederiene opptjener mens de er innenfor ordningen. Skattelettelsene fremkommer således ved at rederiene kan utsette skattebelastningen.

Regjeringen gikk sterkt i mot innføringen av særskilte skatteregler for rederiselskaper. Reglene ble vedtatt mot stemmene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse.

I Ot prp nr 11 (1996-97) pekte Regjeringen på flere forhold som taler i mot innføringen av særskilte skatteregler for rederiselskaper:

- ved skattereformen ble det lagt stor vekt på skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser

- reglene om «globalinntektsprinsippet», dvs. at alle inntekter er skattepliktige uansett hvor i verden de er opptjent, og NOKUS-reglene hindrer at det er skattemessig motiv til å investere ute fremfor hjemme.

- hvorvidt en investor velger å investere eller drive i et land fremfor et annet avhenger ikke bare av skatte- og avgiftsvilkår, men også av infrastruktur, ressurstilgang, politisk stabilitet og tilgang på kvalisfisert arbeidskraft

- omfattende særskilte skatteregler for skipsfarten kan medføre press om lempeligere beskatning av også andre næringer som kan vise til mobil kapital

- særskilte skatteregler for skipsfartsnæringen vil gi uheldige fordelingspolitiske virkninger.

De fordelingspolitiske virkningene ble nærmere kommentert av daværende finansminister Sigbjørn Johnsen i et brev av 25. mai 1996 til finanskomiteen i forbindelse med vurdering av forslag fra Rederiforbundet:

«Reduksjon av skattesatsene ved skattereformen var fordelingspolitisk knyttet til utvidelsene i skattegrunnlaget. Sanering av fradrag i nærings- og kapitalbeskatningen og at kapitalinntekter i større grad kommer til beskatning, var avgjørende for å bedre skattesystemets fordelingsvirkninger.

Omfattende lettelser i skipsfartsbeskatningen på selskapets hånd vil innebære skattelette for aksjonærene ved at de får utsatt beskatningen til uttak eller salg finner sted. Rederiforbundet peker på at det er en vesentlig forutsetning at skattelempingen skal komme næringen til gode, og ikke eierne personlig.

Det er vanskelig å se hvordan det er mulig å påvirke redernes beslutninger uten at dette skal kunne påvirke redernes forventede inntjening. Skattelempninger for skipsfarten vil på denne bakgrunn måtte innebære skattelette for rederne.»

Jeg vil gjenta at Regjeringen gikk i mot forslaget om lettelser i rederibeskatningen, bl a på bakgrunn av de fordelingspolitiske virkninger forslagene ville innebære og at det vrir norske investeringer bort fra bl a investeringer i fastlandsøkonomien. Jeg er fortsatt av den oppfatning at reglene gir meget uheldige fordelingsvirkninger og på sammensetningen av norske investeringer.

I forbindelse med vedtagelsen av de nye reglene argumenterte flertallet i Stortinget sterkt for at flere norskkontrollerte skip ville bli registrert i norske registre og at skipsfartsinvesteringer ville skje gjennom norske selskap. De tallene som er fremkommet i pressen i den siste tiden viser at antallet norsk-kontrollerte skip som registreres i utlandet øker.

Det forhold at det fortsatt registreres et betydelig antall norsk kontrollerte skip i utlandet må antas å ha sammenheng med de gunstige overgangsreglene for utenlandsk registrerte selskaper som er skattepliktige til Norge, og det forhold at også NOKUS-selskap kan omfattes av ordningen. I begge disse tilfellene er de selskapene som kan tre inn i ordningen registrert i utlandet. Det er således ikke innført vilkår som forutsetter at skip innenfor det nye skattesystemet må være registrert i norsk skipsregister.

Departementet advarte mot altfor gunstige overgangsregler for utenlandsk registrerte selskaper som er skattepliktige hit etter skatteloven § 15 første ledd bokstav b. Stortingsflertallet vedtok likevel at slike selskap kan omfattes av reglene til og med inntektsåret 1999. Etter dette tidspunktet må aksjeselskap mv som bestyres i Norge registreres som norske aksjeselskap for at de skal kunne omfattes av ordningen.

Departementet ga i Ot prp nr 11 (1996-97) også uttrykk for betenkeligheter ved å la NOKUS-selskaper omfattes av ordningen, da også slike selskap er registrert i utlandet.

Sålenge det er mulig å la utenlandsk registrerte selskap omfattes av ordningen, er det også grunn til å anta at det vil være et betydelig antall utenlandsk registrerte skip innenfor ordningen.

Jeg vil løpende vurdere det særskilte skattesystemet for rederiselskaper og mulighetene for å oppnå flertall i Stortinget for opprettinger.