Skriftlig spørsmål fra Sylvia Brustad (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:253 (1998-99)
Innlevert: 16.04.1999
Sendt: 19.04.1999
Besvart: 26.04.1999 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Sylvia Brustad (A)

Spørsmål

Sylvia Brustad (A): I forbindelse med Norsk Lærerlag sin barnehagekonferanse 7. april 1998 skal statsråden ha uttalt at flere undersøkelser har vist at innføringen av 6-års reformen har vært verre for barnehagene enn det kontantstøtten har vært. Hvilke undersøkelser er det statsråden her refererer til, og er det mulig å få disse offentliggjort?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Det er flere forhold som påvirker de økonomiske vilkårene for drift av barnehager, og det er forskjeller mellom ulike barnehager bl.a. ut fra ulike inntekter, søkergrunnlag og alderssammensetning.

Det innebærer at det økonomiske grunnlaget for barnehagedrift varierer, og det vil være ulike forhold som har betydning for den enkelte barnehage.

Innføringen av grunnskolereformen hvor 24.000 barnehageplasser etter 6-åringene ble frigjort, har vært en betydelig utfordring for barnehagene. Erfaringene viser at en stor andel av plassene ble videreført bl.a. som småbarnsplasser. Endringene har for mange barnehager gitt en annen alderssammensetning og endrede økonomiske driftsvilkår bl.a. på grunn av større driftsutgifter ved plasser for barn under 3 år.

Barnehagene vil også påvirkes av kontantstøtten, men det er foreløpig for tidlig å fastslå hvordan det slår ut i den enkelte kommune og på landsbasis. Kommunene er nå i ferd med å gjennomføre opptaket for neste barnehageår, og vi har så langt ikke data som kan si noe sikkert om søkermengde og om plassene blir benyttet. Det er grunn til å tro at utslagene vil være større i familiebarnehager enn i de vanlige barnehagene.

Denne usikkerheten preger også kommunene, og var grunnlaget for at Regjeringen foreslo et mindre måltall for nye plasser i 1999.

Departementet har noen undersøkelser som kan belyse de nevnte forhold uten at de kan gi helt klare svar.

I tillegg finnes en undersøkelse utført av Polarfakta på oppdrag fra Private Barnehagers Landsforbund.

Her stilles det spørsmål om hvilke endringer som har "hatt størst negativ konsekvens for økonomien" og "vært vanskeligst å tilpasse seg ".

Svarene på spørsmålene fordeler seg slik :

Nye forskrifter for leke-/uteområder (45 %), innføringen av 6-årsreformen (41 %) og kontantstøtten (37 %) er de tre endringene som har hatt størst negativ konsekvens for økonomien. Kontantstøtten er det som rammer familiebarnehagene sterkest, mens det er 6-årsreformen og forskriftene for leke-/uteområder som mest negativ for vanlige barnehager.

Når et gjelder spørsmål om hvilke endringer som har vært vanskeligst å tilpasse seg er svarene: nye forskrifter for leke-/uteområder (40 %), 6-årsreformen (30 %) og kontantstøtten (17 %).

For ytterligere informasjon om undersøkelsen henviser jeg til Private Barnehagers Landsforbund.

Rapportene fra undersøkelsene som Asplan Viak og NOVA har utført på oppdrag fra BFD følger vedlagt.

2 vedlegg til svar:

Vedlegg 1.

Rapport fra Asplan Viak, Trondheim, mars 1999. Kontantstøttens virkning på barnehagetilbudet og -sektoren i et utvalg kommuner. Kontaktpersoner : Kari Skogstad og Johan Petter Skogseth.

Vedlegg 2.

Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA-Rapport 4/99, Oslo, mars 1999. Kontantstøtteordningens effekter for barnetilsyn og yrkesdeltakelse. Kontaktperson: Tale Hellevik.