Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:259 (1998-99) Innlevert: 22.04.1999 Sendt: 23.04.1999 Besvart: 30.04.1999 av kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen
Aud Gaundal (A): Da Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 67 (1996-97) ble det fra kommunalkomiteen tatt opp spørsmålet om det var mulig i § 55 A å utvide diskrimi-neringsgrunnene til også å gjelde "funksjonshemmede". Departementet mente da at det trengs ytterligere vurderinger og utredninger før dette kan bli aktuelt. Har departementet satt i gang en slik vurdering og i hvilken form og til hvilket tidspunkt kan det være aktuelt å komme til Stortinget med resultatet av en slik vurdering?
Odd Roger Enoksen: Departementets sendte ut et høringsbrev 12. april 1996 hvor det ble foreslått at arbeidsmiljøloven § 55 A om Ansettelse skulle omfatte etnisk diskriminering. Forslaget fikk bred tilslutning. I høringsrunden ble det fra flere høringsinstanser foreslått at bestemmelsen også burde omfatte seksuell legning. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon foreslo i tillegg at funksjonshemmede skulle inkluderes i lovteksten.I Ot.prp. nr. 67 (1996-97) opprettholdt departementet sitt forslag om forbud mot etnisk diskriminering. Det ble ikke fremmet forslag om ytterligere utvidelser i arbeidsmiljøloven § 55 A. Departementets begrunnelse for ikke å fremme forslag om å utvide bestemmelsen til å omfatte forskjellsbehandling på grunnlag av seksuell legning var at en slik utvidelse ville kreve en grundig vurdering og gjennomgang av regelverket. Når det gjelder forskjellsbehandling på grunnlag av alder og funksjonshemming uttalte departementet på side 47 i proposisjonen at det har forståelse for de vanskeligheter som slike forhold kan skape for dem som på tross av evner og vilje ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Funksjonshemming som diskrimineringsgrunn er likevel ikke direkte sammenlignbart med etnisk diskriminering, da dette ofte kan fordre at arbeidsgiver må iverksette tilpasninger i virksomheten utover det som følger av arbeidsmiljøloven § 13. Ut fra hensynet til arbeidslinjen i regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er det imidlertid ønskelig å fremme høy sysselsetting også blant disse gruppene, men dette bør heller ivaretas gjennom bl a trygde- og arbeidsmarkedspolitikken. Departementet har ut fra en helhetsvurdering kommet til det standpunkt at det ikke er ønskelig å begrense arbeidsgivers styringsrett ytterligere i denne omgang, men vil fortsatt søke å holde seg orientert om eventuelle årsaker til uheldig arbeidsmiljø for arbeidstakerne.Stortinget vedtok å utvide bestemmelsen til å gjelde opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning og samlivsform etter forslag fra kommunalkomiteen. Det ble ikke fremmet forslag om å utvide bestemmelsen til å gjelde funksjonshemming, jf. Innst. O. nr. 27 (1997-98).I Innst. S. nr. 114 (1997-98) ba sosialkomiteen, og i Innst. O. nr. 27 (1997-98) ba kommunalkomiteens flertall (Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Senterpartiet) om at det bør utredes nærmere om et forbud mot diskriminering av funksjonshemmede skal tas inn i § 55 A i arbeidsmiljøloven og om det var grunn til å vurdere andre tiltak for å lette funksjonshemmedes forhold på arbeidsmarkedet, bl.a om § 13 i loven bør endres og om ordningene med økonomisk støtte til bedrifter som tilpasser arbeidsplasser til funksjonshemmede er gode nok. I forbindelse med innspill til St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001, vurderte Kommunal- og regionaldepartementet spørsmålet og kom frem til at reguleringen av arbeidsgivers plikter i arbeidsmiljøloven § 13 i dag er tilstrekkelig vidtrekkende. Det er likevel avdekket et behov for informasjon om plikter og rettigheter til bedriftsintern attføring. For å avhjelpe dette behovet har Direktoratet for arbeidstilsynet i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten utarbeidet en veiledning til § 13 i arbeidsmiljøloven. Veiledningen ble utgitt i 1997 og omhandler krav til tilrettelegging for yrkeshemmede arbeidstakere, blant annet arbeidsgivers ansvar og plikter, samt et minimum av prosedyrer og framgangsmåter som skal følges i forbindelse med yrkeshemmedes behov for særlig tilrettelegging. For øvrig vises det til Ot.prp. 67 (1997-98) side 45 hvor departementets vurdering er gjengitt. Den er etter en ny vurdering i forbindelse med overstående ikke endret.I St. meld. nr. 8 (1998-99) kapittel 6 er det utarbeidet en Handlingsplan for auka yrkesaktivitet blant funksjonshemma. Planen omtaler en rekke tiltak og forslag uten at forholdet til arbeidsmiljøloven §§ 13 og 55 A tas opp. Jeg er av den oppfatning av at det ikke er grunn til å ta opp den problemstillingen stortingsrepresentant Aud Gaundal reiser nå før vi ser resultatene av handlingsplanen.