Skriftlig spørsmål fra Karita Bekkemellem (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:282 (1998-99)
Innlevert: 11.05.1999
Sendt: 12.05.1999
Besvart: 20.05.1999 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Karita Bekkemellem (A)

Spørsmål

Karita Bekkemellem (A): I programmet "Sentrum" på TV-2 uttalte barne- og familieministeren at vi nå nærmer oss målet om full barnehagedekning.
Hvordan vurderer Regjeringa de rapportene som kommer fra flere av landets kommuner, eksempelvis Lier, der etterspørselen etter private og kommunale barnehageplasser er stor, og mener statsråden nå at målet om full barnehagedekning vil bli nådd i løpet av år 2000?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I programmet "sentrum" på TV-2 uttalte jeg at vi nærmer oss målet om full barnehagedekning. Dette mener jeg fortsatt er riktig. I den siste offisielle statistikken fra Statistisk sentralbyrå per 15.12.97 om barnehager, ser man at 59,9 prosent av barn i aldersgruppen 1-5 år har en barnehageplass.

Jeg er kjent med at det er store geografiske forskjeller både i etterspørsel/behov og i dekningsgrad. Av våre fylker hadde Oslo den beste dekningen der vel 61 prosent av barna (0-5år) hadde barnehageplass. Lavest dekningsgrad var det i Østfold og Rogaland hvor knapt 44 prosent av barna under 6 år hadde et barnehagetilbud. Jeg er også kjent med at det er minst like store forskjeller mellom kommunene i fylkene.

Når jeg likevel sier at vi nærmer oss målet om full behovsdekning, er det på bakgrunn av at stadig flere kommuner (ca. 1/3, iflg. Asplan Viak) melder om full dekning eller overkapasitet og svært mange kommuner alt har nådd eller nærmer seg dette målet. Det betyr ikke at jeg ikke er kjent med at behovet fortsatt er større enn tilbudet i mange norske kommuner. Den største udekkede etterspørselen er for barn under 3 år.

Jeg har en viss forståelse for at kommunene er usikre på hvordan innføringen av kontantstøtten vil påvirke etterspørselen etter barnehageplasser for denne aldersgruppen. Asplan Viak Trondheim fikk derfor i oppdrag av Barne- og familiedepartementet (våren 1999) å vurdere hvordan kontantstøtten påvirket barnehagetilbudet i 40 norske kommuner. Tilbakemeldingene fra barnehageadministrasjonene i disse kommunene var generelt sett at det var for tidlig å si noe om hvilke konkrete virkninger kontantstøtten har på behovet for barnehageplasser. I omtrent 30 prosent av kommunene mente de at det var en redusert etterspørsel av barnehageplasser for barn under 3 år, mens det for barn over 3 år var liten eller ingen endring. Denne undersøkelsen viser blant annet at det kan være vanskelig, så tidlig etter innføringen av kontantstøtten, å slå fast hva full barnehagedekning egentlig vil være i enkelte kommuner. Konkretiseringen av behovet og definisjonen av full behovsdekning varierer med flere titalls prosent fra kommune til kommune.

Det er et problem at enkelte kommuner ennå ikke har tidfestet målet om full behovsdekning, mens andre har satt dette tidspunktet senere enn år 2000. Det sier seg selv at nasjonale målsettinger også må få gjennomslag i den enkelte kommune dersom full behovsdekning skal være oppnådd i løpet av år 2000. Samtidig registrerer vi at Husbanken hittil i år har mottatt langt flere byggesøknader enn i hele fjor.

Departementet er i gang med å innhente nye og mer oppdaterte tall og planer fra samtlige kommuner. Dette vil gi et tilstrekkelig grunnlag for å kommentere tidspunktet for full behovsdekning i landets kommuner. Arbeidet og resultatet vil være klart når barnehagemeldingen legges frem i høst.

Regjeringen står fast ved at alle som ønsker det skal få barnehageplass. Regjeringens mål om reell valgfrihet for småbarnsfamiliene kan bare oppnås ved at barnehagetilbudet enten blir et reelt alternativ til eller en reell kombinasjonsløsning til barnehagetilbud.