Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:286 (1998-99)
Innlevert: 18.05.1999
Sendt: 19.05.1999
Besvart: 27.05.1999 av arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I en pressemelding fra Forum for arbeidstrening hevdes det at Arbeidsmarkedsetaten nå endrer godtgjøringen til sosialt yrkeshemmet ungdom på tiltak fra lønn til kursstønad og sosialhjelp. Endringen skjer uten politisk behandling. Deltakerne skal ikke lenger betale skatt og opparbeide rettigheter til sykepenger etc. Medfører disse påstandene riktighet og hva er i såfall begrunnelsen for dem?

Vedlegg til spørsmål:

PRESSEMELDING/Følgeskriv til debatthefte.

Dette er en pressemelding fra Forum For Arbeidstrening som er en interesseorganisasjon for arbeidstreningstiltak som jobber med sosialt yrkeshemmet ungdom i Norge.

Arbeidsmarkedetaten legger om tiltak rettet mot denne gruppa. De skal ikke motta lønn for det arbeidet de utfører, men få kurspenger og sosialstønad. Brutto lønn i dag er kr. 9990,- pr. mnd.
Dette gjelder i hovedsak unge personer som har vært langtidsmottakere av sosialhjelp. En viktig målsetting for deltakerne er å bli uavhengig av sosialhjelp. Å gå over fra lønn til stønad skaper fortvilelse og harme.

Deltakerne skal ikke lenger betale skatt og opparbeide seg rettigheter til sykepenger, feriepenger etc. De kan heller ikke motta lønn fra eventuell arbeidsgiver uten at dette reduserer kursstønaden. Folk blir avhengig av sosialstønad mens de er i tiltak, og blir redusert fra å være bidragsytere i samfunnet til å bli stønadmottakere.

Dette er en reform ingen tjener på, men som mange taper på. Ingen organiserte grupper ville finne seg i slik behandling uten å mane til kamp. Hvordan rimer dette med ny Stortingsmelding om "Utjamning av levekår i Norge" som har spesielt fokus på de svakestes situasjon?

Disse endringene har aldri vært politisk behandlet.

I mange fylker planlegger arbeidsmarkedsetaten endringer. Ved Osloveien Arbeidstreninggssenter I Trondheim trer ordningen i kraft fra 01.07.99.

For å få belyst hva dette innebærer har Forum For Arbeidstrening laget et eget debatthefte. Hensikten med hefte er å la deltakere i tiltakene samt andre berørte få komme med sin mening om saken, samt at vi håper det kan bidra til å få satt problemstillingen på dagsorden hos andre som er opptatt av og som har innflytelse på disse personenes levevilkår.

Forum For Arbeidstrening stiller gjerne med representanter til diskusjon og uttalelser i saken.
Kontaktpersoner er: Kari Brinch tlf. 22 80 91 00, ATB-Hasleveien Oslo.
Terje Hillestad tlf. 67 13 50 55, Mølla kompetansesenter Bærum.
Kjetil Røttereng tlf. 73 93 17 30 Trondheim.
Hrønn Thorisdottir for Osloveien Arbeidstreningssenter tlf. 73 93 17 30

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Sosialt yrkeshemmede kan delta på ulike arbeidsmarkedstiltak. Som kjent varierer støtten til livsopphold i de ulike arbeidsmarkedstiltakene, blant annet etter hvilket formål tiltakene har. Det illustreres ved at det under AMO-kurs og praksisplass ytes kursstønad, mens det eksempelvis ytes individtilskudd i fase 1 i Arbeidsmarkedsbedriftene, mens det i fase 2 og 3 betales lønn. Individtilskudd tilsvarer stort sett kursstønad.

Det er to arbeidsmarkedstiltak som tidligere har vært spesielt rettet mot sosialt yrkeshemmede som målgruppe. Det gjelder Arbeidstreningsgrupper og Spesielle attføringstiltak (SPA-prosjekt). I St prp nr 1 (1998-1999) Arbeids- og administrasjonsdepartementet viste departementet til at tiltaket Arbeid med bistand har vist seg som et tjenlig tiltak for gruppen sosialt yrkeshemmede og at arbeidsmarkedsetaten derfor i 1998 hadde prioritert å bruke Arbeid med bistand og Arbeidsforberedende trening for denne gruppen, mens bruk av Arbeidstreningsgrupper og Spesielle attføringsprosjekt var tilsvarende redusert. Departementet la til grunn at en slik endring i tiltaksstruktur gir yrkeshemmede et bedre attføringsfaglig tilbud og opplyste at en ville vurdere hvorvidt Arbeidstreningsgrupper og Spesielle attføringsprosjekt etter hvert skal fases helt ut.

En beslutning om slik utfasing er foreløpig ikke tatt, og tiltakstypene eksisterer dermed side om side. Arbeidsdirektoratet opplyser imidlertid at mange kommuner som har drevet arbeidstreningsgrupper, har valgt å legge dem ned og heller opprette Arbeidsforberedende trening og Arbeid med bistand. Dette er en prosess som pågår mellom kommunale myndigheter og arbeidsmarkedsmyndighetene lokalt. Jeg legger til grunn at kommuner som beslutter overgang fra en tiltakstype til en annen er innforstått med hvilke endringer det innebærer og ønsker dette.



Du viser i brevet ditt til at det i pressemeldingen fra Forum for arbeidstrening hevdes at arbeidsmarkedsetaten nå endrer godtgjøringen til sosialt yrkeshemmet ungdom på tiltak fra lønn til kursstønad og sosialhjelp. Dette er ikke riktig. Men som nevnt innledningsvis varierer livsoppholdsytelsen på ulike tiltak. Det gjelder også de tiltak som jeg har vist til foran.

I arbeidstreningsgruppene har deltakerne lønn. Det er satt et tak på lønna, for tida kr 9 990 pr måned. I Spesielle attføringsprosjekt har deltakerne individtilskudd. Deltakere i Arbeidsforberedende trening kan ha ytelser fra folketrygden eller individtilskudd. Ytelsene til deltakere i Arbeid med bistand kan variere ettersom dette tiltaket innebærer støtte i form av faglig bistand og ikke støtte til lønn/livsopphold, jf paragraf 5 i forskriften for tiltaket som lyder: "Det ytes ikke ytelser til livsopphold som del av tiltaket. Den yrkeshemmede kan ha ytelser fra folketrygden, individtilskudd til spesielle attføringstiltak SPA), kombinasjon lønn/trygd eller lønn. Lønn avtales mellom arbeidsgiver og den yrkeshemmede."

Arbeid med bistand er vurdert som et tjenlig virkemiddel for sosialt yrkeshemmede fordi det gir muligheter for tilrettelegging, faglig bistand og oppfølging i ordinære arbeidsplasser. Overgang fra Arbeidstreningsgrupper til Arbeid med bistand innebærer overgang fra et tiltak der alle deltakerne får lønn, til et tiltak der ytelsen kan variere. Departementet har likevel ment at ytelsestrukturen vil være tilfredsstillende for de fleste, jf at lønn kan ytes, ev etter en periode med individtilskudd.

Jeg er likevel innforstått med at det kan være sosialt yrkeshemmede som har så omfattende yrkeshemminger at det kan være behov for å vurdere om en bør subsidiere arbeidsgivere ytterligere og utover den faglige bistanden. Arbeidsdirektoratet foretar for tiden en gjennomgang av tiltaksstrukturen med sikte på forenkling. I den sammenheng vurderes også tiltakene for sosialt yrkeshemmede.