Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:293 (1998-99) Innlevert: 21.05.1999 Sendt: 21.05.1999 Besvart: 31.05.1999 av fiskeriminister Peter Angelsen
Ivar Kristiansen (H): Så vel fiskere som forskere mener at den enorme kongekrabbeøkningen som i disse dager registreres i Finnmark er meget bekymringsfull. Det blir hevdet at utviklingen er ute av kontroll, med de skadevirkninger denne økningen kan bringe med seg. Ifølge media vil ikke fiskeriministeren på kort sikt foreta seg noe i saken. Tilsier ikke den alvorlige situasjon at statsråden snarest tar opp problemet i den norsk-russiske fiskerikommisjon, med sikte på at kongekrabben kan forvaltes på en forsvarlig måte?
Peter Angelsen: I 1960-årene satte russerne kongekrabbe fra Stillehavet ut i havet ved Murmanskkysten. Fra midten av 1970-årene ble enkelteksemplarer tatt som bifangst av russiske og norske fiskere. Norge innførte da totalforbud mot fangst og ilandføring av kongekrabbe. På 80-tallet registrerte man en økning i bifangsten av kongekrabbe, men først våren 1992 ble det tatt større mengder i norsk farvann. Også på russisk side var det i 1992 en økning i kongekrabbebestanden. På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i november samme år forlenget man fangstforbudet, samtidig som man avtalte å intensivere og koordinere forskningsarbeidet i Norge og Russland for å kunne gi kommisjonen råd om forvaltning av denne nye ressursen. Bestanden forvaltes i dag av Norge og Russland i fellesskap. Siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forskningsfangst etter kongekrabbe. Forskningskvoten for fangstsesongen høsten 1998 - vinteren 1999 var på 30 000 krabber. Dette antallet ble på ekstraordinært møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i juni 1998 økt til 50 000 krabber. For fangstsesongen høsten 1999 - vinteren 2000 er antallet økt ytterligere til 75 000 krabber.Det vil være nødvendig med ytterligere kunnskaper om bestanden før det vil være forsvarlig å igangsette et direkte fiske. Dette fordi den endelige utbredelsen og langsiktige bestandsstørrelsen av kongekrabbe ikke er sikker. Utfra at norsk marin ressursforvaltning bl.a bygger på føre-var prinsippet, er det nødvendig med ytterligere kunnskaper om bestanden før et fiske i større skala kan igangsettes. Gjennom forskningsfangsten søker man å opparbeide tilstrekkelig kunnskap om bestandsgrunnlaget, med sikte på et fremtidig kommersielt fiske etter kongekrabbe.Kongekrabbebestanden i kyst- og fjordområdene i Øst-Finnmark har vokst kraftig de senere år og eksemplarer av kongekrabben har også blitt registrert helt ned til Vesterålen. Fiskerimyndighetene ser alvorlig på de problemene dette skaper for næringsutøverne og det arbeides med å løse de praktiske problemene bifangst av kongekrabbe medfører for de tradisjonelle fiskeriene. Det er bl.a gjort forsøk med fløyting av garn og torsketeiner som alternativt redskap. Forvaltningen av kongekrabbe drøftes i de årlige møtene i Den blandete-norsk-russiske fiskerikommisjon. Spørsmålet vil således også bli drøftet på kommisjonsmøte i november. Utgangspunktet for den norske forvaltningen av kongekrabbe er basert på behovet for et bærekraftig uttak som gir størst mulig vedvarende økonomisk utbytte.