Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:306 (1998-99)
Innlevert: 28.05.1999
Sendt: 28.05.1999
Besvart: 03.06.1999 av arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Økonomiske ytelser knyttet til A-etatens tiltak er ulike. Overgang fra en tiltakstype til en annen kan derfor gi utslag både på ytelsenes størrelse og utbetalingsform. Tiltakene skal bidra til å få personer over fra en stønads- til en lønnsmottakerrolle Å få lønn og betale skatt gir signal om å bli tatt på alvor.
Vil statsråden vurdere å foreslå endringer slik at ytelser i alle tiltak i prinsippet skal betales med lønn?

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Arbeidsmarkedstiltakene har ulike formål og ulikt innhold. Noen tiltak sikter mot å gi utprøving og avklaring, eksempelvis Arbeidsforberedende trening. Andre tiltak gir opplæring og kvalifisering som arbeidsmarkedskurs (AMO) og praksisplasser. Yrkeshemmede arbeidssøkere kan dessuten, på nærmere bestemte vilkår, delta i ordinære utdanningstilbud. En del tiltak sikter mot å opprettholde arbeidsevnen og gi arbeidstrening, eksempelvis KAJA og sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig sektor.

Støtte til livsopphold varierer for de ulike tiltakene blant annet etter hvilket formål og innhold tiltaket har. På tiltak som sikter mot å gi avklaring, opplæring og kvalifisering, har deltakerne kursstønad, individuelle dagpenger eller attføringspenger. Personer som deltar på slike tiltak er i en form for opplæring og således ikke i arbeid. Jeg finner det ikke rimelig å gi dem godtgjøring i form av lønn.

På tiltak som gir arbeidstrening og innholdsmessig ligger nært opp til arbeid, ytes det lønn.

Generelt er målsettingen med arbeidsmarkedstiltakene å bedre arbeidsledige og yrkeshemmede arbeidssøkeres muligheter på arbeidsmarkedet, ev motivere for videre utdanning. For å oppnå best mulig effekt av tiltakene, foretar arbeidsmarkedsetaten ofte kjeding av tiltak. Deltakerne kan da gå fra tiltak med kursstønad/trygdeytelser til mer arbeidsrettede tiltak hvor de mottar lønn. Å avansere fra tiltak med stønad til tiltak med lønn, er i seg selv motiverende for deltakerne og bidrar til å øke effekten av tiltakene samlet sett.

Som jeg også nevnte i mitt brev av 27. mai 1999 i forbindelse med tiltak for sosialt yrkeshemmet ungdom, foretar Arbeidsdirektoratet for tiden en gjennomgang av tiltaksstrukturen med sikte på forenkling.

Jeg vil imidlertid føye til at etter min mening er dagens system med ulike ytelser etter hvilket formål og innhold tiltakene har, hensiktsmessig med sikte på å motivere arbeidsledige og yrkeshemmede til oppkvalifisering som vil gi dem større muligheter til å få ordinært arbeid. Jeg er ikke innstilt på å endre dette prinsippet.