Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til helseministeren

Dokument nr. 15:312 (1998-99)
Innlevert: 31.05.1999
Sendt: 01.06.1999
Rette vedkommende: Sosialministeren
Besvart: 07.06.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Mange av dykkerne som utførte oppdrag i forbindelse med oljeutbyggingen i Nordsjøen på 70 og 80-tallet har fått senskader og er blitt uføre på grunn av arbeidet. Krombergutvalget og Habbestadutvalget har levert rapporter og anbefalinger når det gjelder nordsjødykkerne, disse ser ikke ut til å ha blitt fulgt opp.
Hva kan helseministeren gjøre for å følge opp de to utvalgenes anbefalinger?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv (DN-magasinet) 15.05 d.å. inneholder en lengre reportasje om Nordsjødykkernes farlige oppdrag i oljeutbyggingen på 70- og 80-tallet.
Først i mars 1995 ble Arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for denne gruppen. I 1993 la "Kommunaldepartementets utvalg om helse og sikkerhet i dykkervirksomheten" (Kromberutvalget) fram sin rapport. Anbefalingene fra utvalget, som blant annet foreslo pensjons- og retrettordninger for dykkere, helsemessig langtidsoppfølging, og sikre sykepenger og attføringstrygd, ser ikke ut til å bli fulgt opp. Det ble i stedet satt ned et nytt utvalg, Habberstadutvalget. Heller ikke dette utvalgets anbefalinger er blitt politisk behandlet.
Det er hevet over tvil at dykkerne var helt avgjørende for utviklingen av oljeindustrien, og at arbeidet var svært farefylt. Selv om her er mange uklare tall, er dette hevet over tvil. Det ville derfor være ønskelig å få en snarlig behandling av de to utvalgenes anbefalinger.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Den aktuelle rapporten fra Krombergutvalget om helse og sikkerhet i dykkervirksomheten, ble avgitt til Kommunaldepartementet i 1993, og var ute på en omfattende høring. Utvalgets anbefalinger berørte flere departementers arbeidsområder. Kommunal- og regionaldepartementet har sørget for at oppfølgingen av de ulike tiltak ble behandlet i de fem departementer hvor de hører hjemme. Det enkelte departement fattet avgjørelse innen sine ansvarsområder.

Kommunal- og regionaldepartementet opprettet ved årsskiftet 1994-95 et rådgivende dykkerforum, under ledelse av Dagfinn Habberstad, og med deltagelse fra nærings-, arbeidsgiver-, arbeidstakerorganisasjoner, forskning og aktuelle myndigheter, for bl.a. å følge opp/koordinere oppfølgingen av rapporten. KRDs koordineringsarbeid ble avsluttet i 1998, og forumet ble nedlagt i år.

Jeg vil her omtale de spørsmål som gjelder Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde.

Pensjons- og retrettordninger

Fra dykkerhold har det vært reist spørsmål om en pensjonsordning fra 45 år. Verken Krombergutvalget eller departementet har anbefalt dette.

Det går fram av Krombergutvalgets rapport at man ikke bør være aktiv dykker særlig lenger enn 15 år. De fleste slutter som aktive dykkere før de blir 40 år, og vil vanligvis være i stand til å utføre annet arbeid. Utvalget synes det derfor var aktuelt å finne ordninger som kan hjelpe dykkere over i annet arbeid.

Krombergutvalget anbefalte et omskoleringsfond for dykkere. I den anledning nevnes at partene offshore (NHO/OSSL og NOPEF) pr 1.1.95 inngikk en avtale om retrettfond for metningsdykkere.

Trygdeordninger, legeundersøkelser mm

Dykkere er sikret stønad under arbeidsledighet, arbeidsmarkedstiltak, sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon på lik linje med arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende ellers. Noen særordning for dykkere på disse områder anses ikke aktuelt, og ble heller ikke anbefalt av Krombergutvalget.

Krombergutvalget avdekket imidlertid at en del dykkere som helt eller delvis gikk over til selvstendig næringsvirksomhet, den gang ikke var tilstrekkelig orientert om mulighetene til å sikre seg tilleggsytelser fra folketrygden på linje med arbeidstakere. Utvalget anbefalte her bedre informasjon. Departementet har henvist til aktuelle brosjyrer og henstilt til dykkernes organisasjoner om å be sine medlemmer ta kontakt med trygdekontorene.

Folketrygden yter visse særfordeler ved yrkesskade, blant annet fritak for egenandeler ved helstetjenester og menerstatning ved varig medisinsk invaliditet. Høyeste menerstatning utgjør 3/4 grunnbeløp årlig, det vil for tiden si kr 34.028. Erstatningen kan utbetales som en månedlig ytelse eller som en kapitalisert engangsutbetaling.

Yrkesskadedekning gjelder primært ved arbeidsulykker, men visse forskriftsbestemte yrkessykdommer er likestilt med yrkesskade, såkalte listesykdommer. Likestilt med yrkesskade for dykkere, er bl.a. sykdommer som skyldes endringer av barometertrykk (dekompresjonssykdom), herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre likestilles sykdom som skyldes forhold under opphold i trykkammer.

Krombergutvalget anbefalte at Statens Helsetilsyn skulle vurdere om det kunne være flere spesielle sykdommer for dykkere som burde likestilles med yrkesskade.

Statens Helsetilsyn har i den anledning bedt det kompetente medisinske fagmiljøet knyttet til landsfunksjonen for hyperbarmedisin ved Haukeland sykehus om å foreta en utredning av spørsmålet.

Utredningen var ferdig i april i år.

Konklusjonen er at dagens regelverk stort sett anses dekkende for typiske risikosykdommer for dykkere.



Et problem kan likevel være at leger og trygdekontorer utover landet neppe er kjent med de spesielle senskader som kan ramme dykkere.

Dykkere blir derfor anbefalt å henvende seg til Haukeland sykehus hvor man har et kompetent fagmiljø med landsfunksjon på området. Derved kan dykkerne sikre seg både best mulig behandling og få råd og legeerklæringer i relasjon til aktuelle trygdeordninger.

I samråd med Haukeland sykehus vil Rikstrygdeverket nå i juni sende ut en melding til trygdekontorene spesielt om dette.

Man har forøvrig et godt kompetansemiljø for akuttbehandling av dykkerskade ved Haukeland sykehus. Etter min erfaring er dette både velkjent og markedsført i forhold til landets helsetjeneste.

Ellers kan jeg opplyse at Statens Helsetilsyn i løpet av juni/juli vil sende ut nye retningslinjer for helseundersøkelser av yrkesdykkere. Det gjelder både ved opptak til dykkerskoler og ved de årlige kontroller.

Det er for øvrig sider ved dette sakskomplekset som jeg ønsker å se nærmere på og som jeg ikke har hatt anledning til innenfor ordinær svarfrist.