Skriftlig spørsmål fra Terje Søviknes (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:313 (1998-99)
Innlevert: 31.05.1999
Sendt: 01.06.1999
Besvart: 08.06.1999 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Terje Søviknes (FrP)

Spørsmål

Terje Søviknes (FrP): I Budsjett-innst. S. nr. 5 (1996-97) vedtok Stortinget et forslag fra RV der regjeringen bes om å ta tiltak for at de undervisningsmetoder som er utviklet av PedLog i Bergen blir tatt i bruk i undervisningen av personer med lese- og skrivevansker flere steder i landet. Hvilke konkrete tiltak er i etterkant iverksatt for å følge opp Stortingets vedtak, og vil statsråden medvirke til at PedLogs undervisningsmetoder blir gjenstand for en grundig faglig vurdering med siktemål om utvidet bruk av metodene?

Begrunnelse

Omfanget av lese- og skrivevansker i befolkningen er blitt ettertrykkelig dokumentert de siste årene. Tilbudet til personer med lese- og skrivevansker har hittil ikke stått i forhold til behovet for tiltak og undervisningsopplegg.

PedLog i Bergen har utviklet egne pedagogiske undervisningsmetoder til bruk overfor denne gruppen, og kan gjenom flere år vise til svært gode resultater, spesielt i undervisning av voksne personer med lese- og skrivevansker. Mye av undervisningen er foretatt gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak, AMO-kurs.

I Budsjett-innst. S. nr. 5 fattet Stortinget følgende vedtak;

"Stortinget ber regjeringa sørge for at det innafor løyvingane til arbeidsmarknadstiltak i 1997 blir sett av nok ressursar til at undervisninga for personar med lese- og skrivevanskar i regi av PedLog i Bergen kan trappast opp. Stortinget vil vidare be regjeringa ta tiltak for at dei undervisningsmetodane som PedLog har utvikla, blir tatt i bruk fleire stader."

Innen undervisningen av personer med lese- og skrivevansker finnes det ulike metoder og faglige retninger. Kompetansestrid er et velkjent fenomen også innen denne sektoren. Undervisningsmetodene til PedLog bør etter denne representantens mening bli gjenstand for en grundig faglig vurdering fra departementets side, da de både har gitt gode resultater og er svært godt mottatt av brukerne av tilbudet og deres talsmenn.

I en tid med stadig større krav til teoretisk kompetanse og utdanning er det særdeles viktig å legge forholdene best mulig til rette også for personer med lese- og skrivevansker, slik at disse ikke automatisk blir avskåret fra muligheten til å delta i kunnskapssamfunnet. Ethvert tiltak som kan vise til positive resultater i arbeidet med lese- og skrivevansker bør derfor vurderes nøye.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Pedagogisk Logopedtjeneste i Bergen har også tidligere henvendt seg til departementet, og korrespondansen har strukket seg over noen tid. På denne bakgrunnen finner jeg det riktig å gå gjennom forløpet og oppsummere departementets syn på PedLog.

Innledningsvis bør det slås fast at stortingsvedtaket som det refereres til i St prp nr 1 (1997-98) gjaldt for det angjeldende budsjettåret. I sitt budsjettkapittel for 1998 skrev Kommunal- og arbeidsdepartementet at PedLog måtte konkurrere med andre kursarrangører, i tråd med vanlige regler for statlige innkjøp.

Stortingsvedtaket førte til at daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet tok initiativ til en undersøkelse av PedLogs virksomhet i 1997. Med bistand fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble undersøkelsen gjennomført i regi av Statens utdanningskontor i Hordaland. Utdanningskontoret hentet inn uttalelser fra flere instanser. Undersøkelsen gikk i noen grad også inn på metodiske spørsmål.

I konklusjonen, formidlet til departementet i brev av 30.04.97 med kopi til PedLog, står det bl a: "Vi meiner å anta at tilbodet PedLog gjev til ulike grupper med lese- og skrivevanskar er eit fagleg godt tilbod. Mange av elevane ved PedLog får hjelp til å betre sine lese/skrivekunnskapar og såleis betrer skuleprestasjonane over tid med det undervisningstilbodet dei gjev." I uttalelsen het det videre at en ikke kunne se at metodene til PedLog avvek vesentlig fra det spesialpedagogiske tilbudet som ofte blir gitt innenfor det offentlige skolesystemet. Statens utdanningskontor i Hordaland mente også at dersom det offentlige skolesystemet innenfor grunnskole, videregående opplæring eller voksenopplæring tilrettelegger tilbud av tilsvarende omfang som PedLogs tilbud, kan elevene der oppnå en faglig utvikling tilsvarende den de får ved å nytte tilbudet ved PedLog.

Etter dette har departementet mottatt flere henvendelser fra PedLog og i tillegg hatt møter. På bakgrunn av kontakten ble PedLog i mars 1998 invitert med i et nasjonalt nettverk som Statens ressurs- og voksenopplæringssenter samme år fikk i oppdrag å bygge opp på området lese- og skrivevansker.

Som en sammenfatning vil jeg si følgende:

1. PedLogs tilbud er allerede vurdert som faglig godt, og jeg ser ikke noe stort behov for nye vurderinger. For mange med lese- og skrivevansker vil bedre muligheter til opplæring være et avgjørende steg fram mot et yrkesaktivt liv, som er en av hovedsakene i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001. Jeg ser på PedLogs virksomhet som et positivt tilbud til denne gruppen.

2. PedLog opplever ikke spesielle hindringer for sin virksomhet, men heller ingen særlige fortrinn. Det private opplæringstilbudet er markedsstyrt og det er ikke anledning til å gi enkelte tilbydere av opplæring markedsfordeler framfor andre. PedLog vil derfor også være underlagt de samme administrative reglene som gjelder for alle tilbydere av opplæring.

3. PedLog har fått en plass i det nasjonale nettverket som SRV har etablert. Gjennom nærmere samarbeid med fagmiljøet kan PedLog arbeide for at metodene tas i bruk av andre tilbydere, og slik komme flere brukere til gode. Det er ønskelig at PedLog engasjerer seg i dette nettverket og bidrar til utveksling av faglige erfaringer.

En hovedutfordring i den nevnte handlingsplanen for funksjonshemmede er samarbeidet mellom departementene, og utfordringen gjelder også på dette feltet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere behovet for økt tverrfaglig samarbeid om ulike typer tiltak og utvikling av mer fleksible løsninger.

Det kan også være aktuelt å utarbeide konkrete tiltak rettet mot mennesker med lese- og skrivevansker i handlingsplanen for kompetansereformen. Her sitter ikke departementet med alle svarene, og ideer til tiltak fra brukere og fagmiljø ønskes velkommen.