Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:314 (1998-99)
Innlevert: 31.05.1999
Sendt: 01.06.1999
Besvart: 08.06.1999 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): PedLog i Bergen kan vise til gode resultater for personer med lese- og skrivevansker. I 1996 ba Stortinget Regjeringen sørge for at slik undervisning skulle brukes flere steder. På tross av dette er opplegget ennå ikke godkjent som attføringstiltak eller som videregående skole.
Hva vil statsråden gjøre for å få dette opplegget godkjent slik at ikke formaliteter hindrer vellykket opplæring?

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Pedagogisk Logopedtjeneste i Bergen har også tidligere henvendt seg til departementet, og korrespondansen har strukket seg over noen tid. På denne bakgrunnen finner jeg det riktig å gå gjennom forløpet og oppsummere departementets syn.

Innledningsvis bør det slås fast at stortingsvedtaket som det refereres til i St prp nr 1 (1997-98) gjaldt for det angjeldende budsjettåret. I sitt budsjettkapittel for 1998 skrev Kommunal- og arbeidsdepartementet at PedLog måtte konkurrere med andre kursarrangører, i tråd med vanlige regler for statlige innkjøp.

Stortingsvedtaket førte til at daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet tok initiativ til en undersøkelse av PedLogs virksomhet i 1997. Med bistand fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble undersøkelsen gjennomført i regi av Statens utdanningskontor i Hordaland. Utdanningskontoret hentet inn uttalelser fra flere instanser. Undersøkelsen gikk i noen grad også inn på metodiske spørsmål.

I konklusjonen, formidlet til departementet i brev av 30.04.97 med kopi til PedLog, står det bl a: "Vi meiner å anta at tilbodet PedLog gjev til ulike grupper med lese- og skrivevanskar er eit fagleg godt tilbod. Mange av elevane ved PedLog får hjelp til å betre sine lese/skrivekunnskapar og såleis betrer skuleprestasjonane over tid med det undervisningstilbodet dei gjev." I uttalelsen het det videre at en ikke kunne se at metodene til PedLog avvek vesentlig fra det spesialpedagogiske tilbudet som ofte blir gitt innenfor det offentlige skolesystemet. Statens utdanningskontor i Hordaland mente også at dersom det offentlige skolesystemet innenfor grunnskole, videregående opplæring eller voksenopplæring tilrettelegger tilbud av tilsvarende omfang som PedLogs tilbud, kan elevene der oppnå en faglig utvikling tilsvarende den de får ved å nytte tilbudet ved PedLog.

Etter dette har departementet mottatt flere henvendelser fra PedLog og i tillegg hatt møter. På bakgrunn av kontakten ble PedLog i mars 1998 invitert med i et nasjonalt nettverk som Statens ressurs- og voksenopplæringssenter samme år fikk i oppdrag å bygge opp på området lese- og skrivevansker.

Som en sammenfatning vil jeg si følgende:

1. PedLogs tilbud er vurdert som faglig godt. For mange med lese- og skrivevansker vil bedre muligheter til opplæring være et avgjørende steg fram mot et yrkesaktivt liv, som er en av hovedsakene i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001. Jeg ser på PedLogs virksomhet som et positivt tilbud til denne gruppen.

2. PedLog opplever ikke spesielle hindringer for sin virksomhet, men heller ingen særlige fortrinn. Det private opplæringstilbudet er markedsstyrt og det er ikke anledning til å gi enkelte tilbydere av opplæring markedsfordeler framfor andre. PedLog vil derfor også være underlagt de samme administrative reglene som gjelder for alle tilbydere av opplæring.

3. PedLog har fått en plass i det nasjonale nettverket som SRV har etablert. Gjennom nærmere samarbeid med fagmiljøet kan PedLog arbeide for at metodene tas i bruk av andre tilbydere, og slik komme flere brukere til gode. Det er ønskelig at PedLog engasjerer seg i dette nettverket og bidrar til utveksling av faglige erfaringer.

4. Når det gjelder muligheten for bruk av PedLogs tjenester under yrkesrettet attføring har vi vært i kontakt med Arbeids- og administrasjonsdeparte-mentet, som er ansvarlig departement på feltet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser til at attføringsstønad kan tilstås under yrkesrettede attføringstiltak etter en vurdering om tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig. Dette vurderes fra sak til sak av det enkelte arbeidskontor. Generelt kan en si at skole, kurs e.l. er attføringstiltak når utdanningen/ skolegangen gir rett til lån fra Statens lånekasse for utdanning.

Opplegg og tilbud ved private skoler kan benyttes når oppleggene er spesielt tilpasset de behov den enkelte under attføring har. Vilkåret om at opplæringen/utdanningen gir rett til lån fra Statens lånekasse for utdanning gjelder også her.

En hovedutfordring i den nevnte handlingsplanen for funksjonshemmede er samarbeidet mellom departementene, og utfordringen gjelder også på dette feltet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere behovet for økt tverrfaglig samarbeid om tiltak og utvikling av mer fleksible løsninger.

Det kan også være aktuelt å utarbeide konkrete tiltak rettet mot mennesker med lese- og skrivevansker i handlingsplanen for kompetansereformen. Her sitter ikke departementet med alle svarene, og ideer til tiltak fra brukere og fagmiljø ønskes velkommen.