Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:327 (1998-99) Innlevert: 07.06.1999 Sendt: 08.06.1999 Besvart: 14.06.1999 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland
Liv Marit Moland (A): IT-bedriften L.M.Ericsson i Grimstad "sponser" Knøttet barnehage mot at bedriften får disponere samtlige 18 plasser etter at barnehagen er blitt kommunal. Et annet privat firma ønsker en lignende avtale med kommunen.Hva mener statsråden om at private bedrifter på denne måten kjøper seg fram i køen i barnehager med statlig støtte, som samtidig skal gi et likt tilbud til alle kommunens innbyggere?
Valgerd Svarstad Haugland: Alle barnehager som tilfredsstiller barnehagelovens krav, blir godkjent av kommunen og har rett til statlig støtte. Ett av kravene for å bli godkjent, er at barnehagen har vedtekter som bl.a. skal inneholde bestemmelser om eierforhold, hvem som har opptaksmyndighet og opptakskriterier. Ifølge barnehagelovens § 15 står enhver barnehage fritt i å definere egne opptakskriterier. Videre presiseres det: "Barnehagens eier fastsetter selv de bestemmelsene i vedtektene som ikke følger av kommunenes vilkår for kommunal støtte" (Barnehageloven, Q-0902, s. 10). Disse kravene gjelder for både private og kommunale barnehager. Omtrent halvparten av barnehagene i Norge er private. Mange av disse barnehagene drives eller subsidieres av ulike bedrifter, der plassene primært er ment å gå til de ansattes barn.Jeg kjenner ikke bakgrunnen for denne konkrete saken, men jeg vet at det samme skjer i flere kommuner. Kommunens økonomi eller overkapasitet i antall barnehageplasser, kan være blant årsakene til at kommunale barnehager selger plasser. Salg av barnehageplasser i kommunen kan også bli brukt som et virkemiddel i næringspolitikken. Det er, og det må fortsatt være, kommunens ansvar å gi et samlet barnehagetilbud som dekker de eksisterende behov i kommunen.