Skriftlig spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:330 (1998-99)
Innlevert: 09.06.1999
Sendt: 09.06.1999
Besvart: 16.06.1999 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Bjørn Hernæs (H)

Spørsmål

Bjørn Hernæs (H): Den norske industriattachéen i Paris gir i Dagens Næringsliv mandag 7. juni en historisk innføring i hvordan cognac har utviklet seg fra en enkel opprinnelse til et kvalitetsprodukt i særklasse i verdensmålestokk. Utviklingen er skjedd i samarbeide med produsenter, regionen og fransk lovgivning.
Vil statsråden bidra med et initiativ for å realisere en tilsvarende utvikling når det gjelder Løiten Linie Aquavit?

Begrunnelse

Aquavit produksjon, basert på edle råvarer i form av poteter som er produsert på Hedemarken, har stolte tradisjoner og stor næringsmessig verdi i innlandet. I forbindelse med en privatisering av Arcus er det skapt en usikkerhet med hensyn til både potetproduksjonen og den tilhørende akevitt produksjonen. Bekymringen bør, i utgangspunktet, være ubegrunnet og kan finne en løsning på forskjellige måter, for eksempel ved at bøndene selv overtar produksjonen fra potet til de edle dråper. Allikevel vil en statlig medvirkning, ikke minst gjennom et lovverk som sikrer originalitet, produksjonssted, ingredienser, lagring og modning, blant annet gjennom det enestående Linie-konseptet på Wilhelmsens båter, være et vesentlig bidrag til en betydelig verdiskapning og sikring av et norsk kvalitetsprodukt med ry over hele verden. Regelsystemer bør omfatte en tilsvarende beskyttelse i EU-systemet for opprinnelsesmerking.

I Norge har vi liten tradisjon for denne type verdiskapning gjennom merking av mat og nytelsesmidler. Det er så langt ikke tilrettelagt verken i vårt regelverk eller i kontrollordninger. I dette tilfelle er det Løiten Linie Aquavit som kan være under press, men det finnes en rekke eksempler på andre næringsmidler med usikker fremtid, fordi de er basert på en geografisk opprinnelse som aldri er blitt verdsatt gjennom det tradisjonelle norske landbruksmonopolet.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Industriattachéens interessante artikkel i Dagens Næringsliv 7. juni 1999 reiser flere spørsmål som departementet vil vurdere, men som det ikke vil være mulig å besvare på kort tid. Hva særlig angår Løiten Linie Aquavit, er min kommentar følgende:

Det er viktig at statlig eierskap utøves profesjonelt og er basert på forretningsmessige prinsipper. Eierens rolle i bedrifter der staten eier aksjer er først og fremst å bidra med kapital og å treffe overordnede styringsvedtak. Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av de selskapsinteressene det forvalter utføres derfor hovedsakelig i form av vedtak på generalforsamling. Det vises for øvrig til St meld nr 18 (1998-99).

Departementet mener at Arcus-selskapene bør selges på en måte som kan bringe virksomhetene videre, og skaffe eiere som har interesse av å utvikle virksomheten i Norge og finansiell styrke til å gjøre det. Her avventer vi Stortingets vedtak i St. prp. nr xx, der spørsmål rundt salg av statens aksjer i Arcus AS med dets datterselskaper er behandlet.

Arcus AS er eneste avtaker av norsk potetsprit, og har dermed en viss landbrukspolitisk rolle. Det arbeides med å avklare forholdet til potetspritavtalen og rettigheter til varemerker. Arcus AS vil måtte forholde seg til dette, og til spørsmål knyttet til varemerket Løiten Linie, med et i hovedsak forretningsmessig utgangspunkt.

Nye private eiere vil også måtte behandle eksisterende ordninger på en forretningsmessig måte. Det vil si at allerede inngåtte avtaler skal holdes, og at selskapet står fritt til i fremtiden å reforhandle eller inngå nye avtaler på disse områdene. Samtidig må myndighetene stå fritt til å endre dagens regler.