Bjørn Hernæs (H): Den norske industriattachéen i Paris gir i Dagens Næringsliv mandag 7. juni en historisk innføring i hvordan cognac har utviklet seg fra en enkel opprinnelse til et kvalitetsprodukt i særklasse i verdensmålestokk. Utviklingen er skjedd i samarbeide med produsenter, regionen og fransk lovgivning.
Vil statsråden bidra med et initiativ for å realisere en tilsvarende utvikling når det gjelder Løiten Linie Aquavit?
Begrunnelse
Aquavit produksjon, basert på edle råvarer i form av poteter som er produsert på Hedemarken, har stolte tradisjoner og stor næringsmessig verdi i innlandet. I forbindelse med en privatisering av Arcus er det skapt en usikkerhet med hensyn til både potetproduksjonen og den tilhørende akevitt produksjonen. Bekymringen bør, i utgangspunktet, være ubegrunnet og kan finne en løsning på forskjellige måter, for eksempel ved at bøndene selv overtar produksjonen fra potet til de edle dråper. Allikevel vil en statlig medvirkning, ikke minst gjennom et lovverk som sikrer originalitet, produksjonssted, ingredienser, lagring og modning, blant annet gjennom det enestående Linie-konseptet på Wilhelmsens båter, være et vesentlig bidrag til en betydelig verdiskapning og sikring av et norsk kvalitetsprodukt med ry over hele verden. Regelsystemer bør omfatte en tilsvarende beskyttelse i EU-systemet for opprinnelsesmerking.
I Norge har vi liten tradisjon for denne type verdiskapning gjennom merking av mat og nytelsesmidler. Det er så langt ikke tilrettelagt verken i vårt regelverk eller i kontrollordninger. I dette tilfelle er det Løiten Linie Aquavit som kan være under press, men det finnes en rekke eksempler på andre næringsmidler med usikker fremtid, fordi de er basert på en geografisk opprinnelse som aldri er blitt verdsatt gjennom det tradisjonelle norske landbruksmonopolet.