Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til sosialministeren

Dokument nr. 15:352 (1998-99)
Innlevert: 17.06.1999
Sendt: 18.06.1999
Besvart: 25.06.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Hvilken statlig instans har koordineringsansvar m.h.t. hjelpetiltak for klienter som kommunen ikke kan ta eneansvar for som berører ulike departementsområder, og vil sosialministeren ta tak i en konkret sak i Eide kommune i Møre og Romsdal, for å sikre at et positivt prosjekt blir videreført?

Begrunnelse

En straffedømt klient med utviklingshemming grunnet kromosomfeil, hadde et behandlingsopplegg i Eide kommune. Behandlingen virket positivt, og omfattet ulike tiltak, herunder arbeid. Kommunen hadde ikke ansvar og heller ikke økonomi til å finansiere dette tiltaket, og søkte om statlig bistand. Alternativet er rettslig sikring, noe som ifølge fagfolk vil være ødeleggende for klienten. Dette har nå skjedd. Det har vist seg svært vanskelig å få støtte til prosjektet, da ansvaret berører ulike departementer, SD, KRD, og JD. Fylkesmannen har hevdet at det er gitt støtte gjennom skjønnsmidler, men dette fremgår ikke uten videre av tildelingen, og informasjon ble gitt etter at kommunestyret behandlet 1999-budsjettet. Det må være et rimelig krav at penger som hevdes bevilget til et såpass spesielt tiltak framkommer med tydelighet, utenom ordinære overføringer. Kommunen mener den ikke har ansvaret for klienten, og har avsluttet støtteprosjektet. Nå må staten likevel ta ansvaret gjennom fengselsvesenet, med like store kostnader, men med svært negative følger for klienten.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Det er i dag ikke generelle regler for den situasjon som er beskrevet i første del av spørsmålet. Det er imidlertid et generelt prinsipp og praksis at de forskjellige statlige og kommunale myndigheter som er involvert i slike saker samarbeider om tiltakene.

Regjeringen vil fremme en lovproposisjon om strafferettslige særreaksjoner til erstatning for någjeldende sikringsregler. I proposisjonen vil det bli fremmet forslag om strafferettslige særreaksjoner for psykisk utviklingshemmede. I tillegg vil det fremmes forslag om iverksetting av utilregnelighetsbestemmelsene i straffeloven og særreaksjonen tvungent psykisk helsevern, som Stortinget allerede har vedtatt. I proposisjonen vil spørsmålet om de økonomiske og ansvarsmessige konsekvensene for kommunene bli tatt opp.

Når det gjelder spørsmålet om å ta tak i den konkrete saken, kan jeg bekrefte at det allerede er gjort. SHD har over flere år hatt kontakt med Eide kommune når det gjelder den økonomiske siden av saken. Det har ikke vært ytet midler av ordningen til tilskudd til kommunenes utgifter for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom (kap. 673, post 65) da den sikringsdømte ikke er psykisk utviklingshemmet.

Pga Eide kommunes økonomiske problemer knyttet til dette opplegget har det imidlertid vært ytet generelle skjønnsmidler over KRDs budsjett i 1997 (kr. 800.000), i 1998 (kr. 500.000) og i 1999 (kr. 500.000). Det har også vært ytet ekstraordinære innsatsmidler (kap. 673, post 61) fra SHD bl.a. med bakgrunn i disse økonomiske problemene. I perioden 1997-99 har det vært ytet hhv. kr. 800.000, kr. 500.000 og kr. 500.000.

SHD har også gitt kommmunen tilsagn om å øke innsatsmidlene med ytterligere kr. 100.000 i 1999 dersom kommunen viderefører sitt arbeid med gjennomføring av prosjektet i 1999. Det har ordføreren muntlig opplyst at kommunen ikke ønsker.

Til orientering nevnes at det i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 (St. prp. nr. 69 (1998-99)) er fremmet forslag om etablering av en ny tilskuddsordning under KRD for særskilt ressurskrevende brukere. Dette opplegget har Stortinget gitt sin tilslutning til, jfr. Innst.S.nr. 220 (1998-99). Denne ordningen vil også omfatte kommunale utgifter knyttet til spesielt kostnadskrevende sikringsdømt under frisikring. Tilskuddsordningen forutsettes iverksatt fra 2000.