Skriftlig spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:355 (1998-99)
Innlevert: 18.06.1999
Sendt: 21.06.1999
Besvart: 29.06.1999 av landbruksminister Kåre Gjønnes

Bjørn Hernæs (H)

Spørsmål

Bjørn Hernæs (H): I statsbudsjettet for 1999 vedtok Stortinget å øke utbyttet fra Statens Skogplanteskoler A/S for året 1988 med 15 millioner kroner. Mesteparten av dette vil måtte tas fra Sønsterud Planteskole i Åsnes i Hedmark. Det er åpenbart at dette driftsmessig vil sette skolen i en vanskelig situasjon.
Når departementet allikevel står bak denne politikken må det forutsettes alternative tanker om driften. Vil statsråden initiere eierdeltagelse fra skognæringen ved planteskolen, f. eks. gjennom en rettet emisjon?

Begrunnelse

Styret i Sønsterud Planteskole har foreslått et utbytte på 0.3. millioner kroner for 1988. Dette er 40% av årsresultatet for nevnte år. Etter aksjeloven er ikke generalforsamlingen bundet av styrets forslag om utbytte i aksjeselskap, men lovligheten av å ta ut i nærheten av 15 millioner i utbytte blir allikevel bestridt av styret, som bl.a. skriver følgende i brev til departementet: "Det er antatt i juridisk teori og lagt til grunn i praksis at dette unntaket ikke gjelder nedover i selskapsrekken, dvs at bestemmelsene ikke gir Statens Skogplanteskoler A/S rett til å fravike utbytteforslag fra Sønsteruds styre". Det henvises også til aksjelovens § 8-1 om "at det ikke i noe tilfelle kan besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk".

Dersom vedtaket om å overføre 15 millioner kroner fra Sønsterud Planteskole settes ut i livet vil det være av oppsparte midler, og Sønsterud Planteskole vil bli satt i en uholdbar økonomisk situasjon. Plantesalget gir marginalt overskudd, mens det meste av dagens overskudd har komme via finansinntekter. Muligheten for å sette planteskolen i en uheldig situasjon, med bl.a. negativt driftsresultat som følge, kan være stor.

De oppsparte mildene ved Sønsterud Planteskole er et ledd i å kunne bygge ut et nytt kjølelager etter de mest moderne prinsipper. Dette føyer seg inn i rekken av flere av målsettingene for norsk skogbruk, slik det er nedfelt i Skogmeldingen. Skogplanter av førsteklasses kvalitet er en viktig forutsetning for utviklingen av norsk skogbruk.

På denne bakgrunn, og for å rasjonalisere, effektivisere og samordne driften av planteskoler på Østlandet vil det etter min mening være naturlig å foreta en utvidelse av eierskapet i aksjeselskapet, med deltagelse av for eksempel Norges Skogeierforbund og Norskog, Det Norske Skogselskap, BIOinn, planteskolen i Oppland osv.

Kåre Gjønnes (KrF)

Svar

Kåre Gjønnes: Konsernet Statens skogplanteskoler består i dag av Statens Skogplanteskoler AS (morselskap, 100% statseid) og datterselskapene Sønsterud Planteskole AS (100% eid) og Lyngdal og Reiersøl Planteskoler AS (56,5% eid).

Bokført verdi av konsernet var 56,191 mill kroner pr 31.12.98. Konsernet har ingen langsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld utenom utbytte for 1998 og verdien av minoritetsinteresser utgjør 13,107 mill kroner. Egenkapitalen før utbytte utgjør dermed 43,048 mill kroner. Tilsvarende blir egenkapitalandelen 76,6%. Likvidene (kontanter, bank, postgiro, aksjer og verdipapirer) utgjør 32,462 mill kroner. Av dette utgjør likvidene ved Sønsterud planteskole AS 20,611 mill kroner. Statens skogplanteskoler er således svært solid.

Under behandlingen av statsbudsjettet for 1999 gjorde Stortinget vedtak om et utbytte på 15,7 mill kroner fra Statens skogplanteskoler AS, jfr Budsjett-innst S nr 1(98-99) og Budsjett-innst S nr 1. Tillegg nr 1(98-99).

Styret i selskapet hevdet at utbyttekravet var i strid med aksjelovens bestemmelse om at det ikke kan tas ut høyere utbytte enn det som følger av "forsiktig og god forretningsskikk".

Departementet har innhentet en juridisk vurdering av styrets synspunkter. Av denne framgår at utbyttebegrensning som følge av bestemmelsen om "forsiktig og god forretningsskikk ", vil bero på en skjønnsmessig vurdering og at selskapet med datterselskaper har tilstrekkelig fri egenkapital, kontanter og andre likvide midler til å betale et utbytte på 15,7 mill kroner.

Departementet mener at selskapet selv etter et utbytte på 15,7 mill kroner fortsatt har god soliditet og at nødvendige investeringer kan gjennomføres eventuelt ved delvis lånefinansiering på samme måte som er vanlig i næringslivet for øvrig. Det er ut fra dette ikke grunn til å regne med at utbyttet vil påvirke utviklingsmulighetene negativt.

De statseide planteskolene (Sønsterud, Lyngdal, Reiersøl og Etne) var forvaltningsbedrifter fram til 1989 da de ble omorganisert til aksjeselskap og samlet i morselskapet Statens skogplanteskoler AS. Ved omorganiseringen ga Stortinget fullmakt til salg av inntil 49% av statens eierinteresser. Senere har morselskapet avhendet 43,5% av eierinteressene i Lyngdal og Reiersøl og alle eierinteresser i Etne, jf St prp nr 78 (92-93). Kjøpere har vært skogselskaper og skogeierforeninger. Departementet ser det som naturlig at skognæringen og tilgrensende virksomhet fortsatt øker sine eierinteresser i skogplanteskolene, og det føres løpende samtaler med potensielle kjøpere om salg innen fullmaktsrammen. Fra departementet sin side har det også vært en forutsetning at et eventuelt salg skal bidra til en bedring av strukturen i planteskolesektoren som i dag samlet sett har for lav kapasitetsutnyttelse.