Bjørn Hernæs (H): I statsbudsjettet for 1999 vedtok Stortinget å øke utbyttet fra Statens Skogplanteskoler A/S for året 1988 med 15 millioner kroner. Mesteparten av dette vil måtte tas fra Sønsterud Planteskole i Åsnes i Hedmark. Det er åpenbart at dette driftsmessig vil sette skolen i en vanskelig situasjon.
Når departementet allikevel står bak denne politikken må det forutsettes alternative tanker om driften. Vil statsråden initiere eierdeltagelse fra skognæringen ved planteskolen, f. eks. gjennom en rettet emisjon?
Begrunnelse
Styret i Sønsterud Planteskole har foreslått et utbytte på 0.3. millioner kroner for 1988. Dette er 40% av årsresultatet for nevnte år. Etter aksjeloven er ikke generalforsamlingen bundet av styrets forslag om utbytte i aksjeselskap, men lovligheten av å ta ut i nærheten av 15 millioner i utbytte blir allikevel bestridt av styret, som bl.a. skriver følgende i brev til departementet: "Det er antatt i juridisk teori og lagt til grunn i praksis at dette unntaket ikke gjelder nedover i selskapsrekken, dvs at bestemmelsene ikke gir Statens Skogplanteskoler A/S rett til å fravike utbytteforslag fra Sønsteruds styre". Det henvises også til aksjelovens § 8-1 om "at det ikke i noe tilfelle kan besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk".
Dersom vedtaket om å overføre 15 millioner kroner fra Sønsterud Planteskole settes ut i livet vil det være av oppsparte midler, og Sønsterud Planteskole vil bli satt i en uholdbar økonomisk situasjon. Plantesalget gir marginalt overskudd, mens det meste av dagens overskudd har komme via finansinntekter. Muligheten for å sette planteskolen i en uheldig situasjon, med bl.a. negativt driftsresultat som følge, kan være stor.
De oppsparte mildene ved Sønsterud Planteskole er et ledd i å kunne bygge ut et nytt kjølelager etter de mest moderne prinsipper. Dette føyer seg inn i rekken av flere av målsettingene for norsk skogbruk, slik det er nedfelt i Skogmeldingen. Skogplanter av førsteklasses kvalitet er en viktig forutsetning for utviklingen av norsk skogbruk.
På denne bakgrunn, og for å rasjonalisere, effektivisere og samordne driften av planteskoler på Østlandet vil det etter min mening være naturlig å foreta en utvidelse av eierskapet i aksjeselskapet, med deltagelse av for eksempel Norges Skogeierforbund og Norskog, Det Norske Skogselskap, BIOinn, planteskolen i Oppland osv.