Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:365 (1998-99)
Innlevert: 23.06.1999
Sendt: 24.06.1999
Besvart: 07.07.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): I den folkerettsstridige NATO-bombingen på Balkan ble det brukt radioaktivt panserbrytende ammunisjon tilsatt URAN238. Denne ammunisjonen ble også brukt i Golfkrigen, og forskningsmiljøer sier at det er kilden til at mange deltakende amerikanske soldater har udefinerbare sykdommer. Sivilbefolkningen, hjelpemannskaper og KOFOR-styrkene er nå i områder hvor ammunisjonen ble brukt.
Hvilke tiltak er iverksatt fra regjeringens side og hvilke garantier gis til det norske personellet som deltar?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Utarmet uran er et restprodukt etter anrikning av naturlig forekommende uran til bruk i kjernekraftindustrien. Utarmet uran benyttes i panserbrytende ammunisjon på grunn av sin store egentyngde, men har langt mindre radioaktivitet enn vanlig uran som forefinnes i naturen. For personer som eksponeres for store mengder, har det i likhet med andre tungmetaller imidlertid også giftige egenskaper, men til sammenlikning er utarmet uran bare halvparten så giftig som bly.

Utarmet uran fikk stor betydning i Golfkrigen 1990-91, både som prosjektilmiddel og til beskyttelse av amerikanske armerte kjøretøyer. I etterkant er det stilt spørsmål om hvorvidt denne bruken av utarmet uran har ført til helseskader hos amerikanske soldater, både hos dem som på grunn av uhell (såkalt "friendly fire") satt i armerte kjøretøyer som ble truffet av uranholdige prosjektiler, og hos dem som kunne tenkes å ha blitt eksponert på annen måte.

På grunn av disse spørsmålene opprettet det amerikanske forsvarsdepartementet en egen undersøkelseskommisjon for å klarlegge alle mulige årsaker til antatte/rapporterte helseproblemer.

Med bakgrunn i erfaring fra Golfkrigen er det klarlagt hvilke risikoforhold som var forbundet med eksponering for utarmet uran. For dem som var mest utsatt for det, har man heller ikke kunnet avdekke tegn på helseeffekter. Dette personellets maksimale strålingsrisiko ligger på en femtedel av yrkesmessige grenseverdier.

Eksponeringsnivået for norsk personell som deltar i KFOR-styrkene i områder hvor utarmet uranholdig ammunisjon kan ha vært benyttet, vil være meget langt under det høyeste nivået som forekom i Golfkrigen. Det er ikke holdepunkter for å anta at norsk personell vil være utsatt for nivåer av utarmet uran i Kosovo som vil medføre helserisiko.

På bakgrunn av den dokumentasjon som foreligger har regjeringen ikke sett noe grunnlag for å iverksette tiltak eller gi det norske personellet som arbeider på Balkan noen særskilte garantier på grunnlag av denne ammunisjonstypen, men vil løpende vurdere situasjonen i nært samarbeid med andre land som deltar i KFOR-styrken.