Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:367 (1998-99)
Innlevert: 24.06.1999
Sendt: 25.06.1999
Besvart: 30.06.1999 av finansminister Gudmund Restad

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Vil Statsråden be Skattedirektoratet trekke tilbake rundskriv om endrede regler for arbeidsgivers fradragsrett for moms på hjemme-PC til ansatte og forelegge helheten i beskatning av hjemme-PC for ansatte for Stortinget i Statsbudsjettet for 2000?

Begrunnelse

Jeg viser til at Aftenposten 24/6 -99 omtaler et rundskriv som skjerper reglene for bedriftenes fradragsrett for moms på kjøp av hjemme-PC som betales ved trekk i arbeidstakers bruttolønn.
Det vises også til at rundskrivet legger til grunn en annerledes praksis enn det flere fylkesskattekontorer hittil har fulgt når det gjelder momsberegning.

Jeg tillater meg også å vise til forslag 12 fra Fremskrittspartiet, Høyre og SV om forståelsen av naturalytelsesforskriften m.h.t. beskatning av hjemme-PC som ble fremmet i Innst S nr 236 og oversendt regjeringen i Stortingets møte fredag 18. juni.
Begrunnelsen for oversendelse var at flere partier, deriblant regjeringspartiene ønsket problemstillingen nærmere utredet før endelig standpunkt.

Jeg er klar over at det beskatningsspørsmålet som forslag 12 tar opp gjelder en noe annen side av problemstillingen enn moms-beregningen som tas opp i nevnte rundskriv fra Skattedirektoratet. Imidlertid kan konsekvensen også av de skjerpede moms-regler bli økte utgifter til hjemme-PC for den enkelte arbeidstaker.

Stortingets flertall har ved flere anledninger gitt uttrykk for at regler og praktisering av disse må ta sikte på å stimulere til bedre IT-kompetanse.
På denne bakgrunn anmoder jeg finansministeren om å forelegge regelverket for skatte- og avgiftsbehandling av datautstyr i arbeidsforhold for Stortinget i tilknytning til neste års statsbudsjett.
Jeg forutsetter da at det ikke gjøres endringer i regelverket før Stortingsbehandlingen.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Jeg viser til ditt brev av 24. juni 1999 hvor det er reist spørsmål knyttet til den skatte- og avgiftsmessige behandling av såkalte "hjemme-PCer". Problemstillingene har så vidt forskjellige utgangspunkt at det er naturlig at spørsmålene får en adskilt fremstilling.

1. Fradragsretten for inngående merverdiavgift ved arbeidsgivers anskaffelse av PCer til hjemmebruk for ansatte

Arbeidsgivers fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av PCer er avhengig av at maskinen er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Dette er uavhengig av om maskinen skal brukes hjemmefra eller fra annet sted. Bruk som faller utenfor den avgiftspliktige virksomheten, herunder privat bruk, gir ikke rett til fradrag. Er anskaffelsen delvis til bruk i virksomheten og delvis til bruk privat, er det kun anledning til delvis fradrag. Mottar en arbeidstaker en hjemme-PC fra arbeidsgiveren, må det således kunne godtgjøres fra arbeidsgivers side at maskinen er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og ikke privat, for at fradragsretten skal være i behold. I de tilfeller hvor arbeidsgiveren søker dekning for utgiftene for anskaffelsen av hjemme-PC i arbeidstakers lønn, antas det at maskinen ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Arbeidsgiver vil således ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelseskostnadene. Tilsvarende vil en delvis dekning av anskaffelseskostnadene ved f. eks. trekk i arbeidstakers lønn, gi delvis rett til fradrag for merverdiavgift.

Reglene om arbeidsgivers fradragsrett for anskaffelse av hjemme-PCer til sine ansatte er et alminnelig utslag av gjeldende merverdiavgiftsregelverk. Merverdiavgiften er en indirekte beskatning av endelig forbruk. Anskaffelser til bruk i en avgiftspliktig virksomhet, f. eks. driftsmidler, anses ikke som endelig forbruk, og gir derfor rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiftsregelverket skal imidlertid ikke kunne omgås ved at avgiftspliktige virksomheter fradragsfører merverdiavgift på anskaffelser som ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Er anskaffelsen ment til formål som faller utenfor merverdiavgiftsloven og dens fradragsregler, skal den avgiftsbelegges som endelig forbruk. En praktisering av gjeldende regelverk som skissert er nødvendig, ikke bare for å hindre en uthuling av merverdiavgiftssystemet, men også for å sikre likebehandling av anskaffelse av PC til privat bruk, uavhengig av om anskaffelsen skjer gjennom arbeidsgiver eller ikke.

Skattedirektoratets fellesskriv av 17. juni 1999 til landets fylkesskattekontorer innebærer i så måte en klargjøring av gjeldende regelverk, og ikke en endring.

2. Skattemessig behandling av fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver

Det følger av hovedregelen i skatteloven § 42 at fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt. Dette gjelder også i tilfeller der fordelen ytes i form av naturalia, bruksrett til kapitalvarer mv. Fri, privat hjemmebruk av arbeidsgivers datautstyr er en slik fordel som i utgangspunktet er omfattet av hovedregelen om skatteplikt. Det ville innebære en betydelig forskjellsbehandling mellom skattytere som får sin lønn i kontanter og skattytere som får sin lønn i naturalia dersom reglene skulle være ulike på dette punktet. Skatteplikt på naturalytelser er derfor, av hensyn til skattemessig likebehandling av lønnstakere uansett avlønningssystem, det naturlige utgangspunkt og den klare hovedregel. Dette er utgangspunktet også for privatfordeler som anses viktige og ønskelige i et samfunnspolitisk perspektiv.

For enkelte typer mindre naturalytelser har det vært ansett hensiktsmessig, ut fra hensyn til et rimelig og praktisk regelverk, å gi unntak fra hovedregelen om beskatning. Et slikt unntak gjelder hjemme-PC.

I naturalytelsesforskriften § 6 A er det oppstilt vilkår om at utlånet av datautstyret må være begrunnet i "tjenestlig bruk". Dette vilkåret innebærer at arbeidsgiver må ha en viss egeninteresse i at arbeidstakeren har datautstyret plassert hjemme hos seg. I slike tilfeller antas det at plasseringen av datautstyret hjemme hos den ansatte har en så nær tilknytning til arbeidet at det er rimelig å frita den private bruken fra beskatning. I tilfeller der den ansatte ikke har tjenestlig behov for å ha datautstyret hjemme hos seg, er vilkåret i bestemmelsen ikke oppfylt, og den private bruken er skattepliktig arbeidsinntekt. I slike tilfeller er hjemmestasjoneringen av datautstyret først og fremst begrunnet i den ansattes private egeninteresse. Den private bruken blir dermed i større grad å anse som en ren lønnsytelse (dekning av privatutgifter), og det foreligger derfor ikke like gode grunner for å frita fordelen fra beskatning.