Skriftlig spørsmål fra Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) til nærings- og handelsministeren

Spørsmål

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Kverneland er avhengige av eksportgaranti eller tilsvarende for å konkurrera med andre land som har slike garantiar om sal av plogar til m.a. Russland og Ukraina. Eit slikt sal vil auka matvareforsyninga i desse landa og sikra viktige arbeidsplassar i Noreg.
Vil statsråden opna for å gjera unntak frå stoppen i å bruka eksportgarantiar til desse landa for prosjekt som dette dersom dei er realistiske og godt økonomisk sikra?

Vedlegg til spørsmål:

Brev fra Kverneland Klepp ved Terje Helland, Salgsdirektør, til Starrfelt, Oddbjørg Ausdal

Eksportgarantier og finansiering på Ukraina og SUS

Kort om Ukraina

Ukraina er av mange karakterisert som et av verdens absolutte kornkammer. Landet har et spesielt rikt jordsmonn og er i all sin natur og vesen et jordbruksland. Eksempelvis er det i hele EU totalt ca 15.1 mill. hektar dyrket areal for korn. I Ukraina alene er det 14.4 mill hektar. Likevel produserer EU (med meget varierende kvalitet på jordsmonnet) over 80 mill tonn korn, mens Ukraina så vidt passerer 30 mill tonn (1995).
Landet lider under et desperat behov for landbruksredskaper. Kombinasjonen av at økonomien er i stå, innenlands produksjon av landbruksredskaper er død og gamle redskaper av dårlig kvalitet, gjør at Ukraina er inne i en meget ond sirkel som hemmer deres matproduksjon. Det antas eksempelvis at kun noe over 40 % av arealet har blitt pløyd i 1998, med de konsekvenser det vil få for dette års avling.

Utfordringer og muligheter for Kverneland i SUS og Ukraina

Kverneland, som er verdens største produsent av landbruksredskaper, har ca 1100 ansatte i Norge. Markedet for de norske fabrikkenes produkter er sterkt fallende i de tradisjonelle markeder i Vest- Europa. Dette delvis p.g.a. en historisk lav kornpris og derfor lav investeringsvilje blant bøndene, og den strukturrasjonalisering som foregår i Europa som medfører færre og større gårder. Selv om Kverneland tar økte markedsandeler i vest Europa, vil det i den nærmeste fremtid bli ett lavere aktivitetsnivå på våre Norske fabrikker uten kompensasjon fra nye markeder.
Kverneland har lenge hatt SUS og Øst Europa som et strategisk satsingsområde både for å kompensere for en nedgang vi ser kommer i våre tradisjonelle markeder og for å ta vår del av det enorme potensiale som der finnes.

Usbekistan

Vi har i løpet av en 12 måneders periode levert 1400 ploger til Usbekistan. Dette er gjort i samarbeid med traktorprodusenten CASE og kontraktene er garantert av GIEK og finansiert av Eksportfinans. Denne finansieringen var helt avgjørende og utslagsgivende for at vi fikk denne ordren. På mange måter kan vi si at disse ordrene har bidratt til at nedgangen i totalmarkedet i våre tradisjonelle markeder enda ikke har fått noen effekt for Kverneland.

Muligheter på kort sikt

Kverneland har i lang tid jobbet meget aktivt for å komme inn i Ukraina. En regner eksempelvis med at Ukraina trenger ca 100 000 ploger bare for å få sin landbruksproduksjon tilbake til det den engang var. Vi har arbeidet på to fronter, hvor vi på den ene side har søkt etter en partner som vi kan etablere Joint Venture med for montasje og delproduksjon av ploger. I tillegg har vi jobbet aktivt med myndighetene og private grupperinger som har ambisiøse mål for mekanisering av sitt landbruk.

I disse diskusjoner kommer det naturlig vis tidlig opp om vi kan bidra med finansiering av en slik investering. Når vi så tar dette opp med GIEK så er svaret at Ukraina er "suspendert" - altså umulig å få garantier og finansiering på.

Kverneland er derfor satt på gangen i de diskusjoner som foregår, mens våre Tyske og Franske konkurrenter fortsatt deltar.

Vi har siden vært i dialog med GIEK og de står fast på sine vurderinger av Ukraina og at GIEK med de rammebetingelser de skal følge, IKKE har muligheter for å åpne opp for garantier. Vi vil presisere at vi ikke bestrider de vurderinger GIEK gjør om at det er risiko forbundet med handel med Ukraina.
Imidlertid viser GIEK til en såkalt "SUS - Baltikum pott" som Stortinget har tatt styringen på og gitt politiske føringer om en noe mindre streng risikovurdering. Rammen for denne er, oss fortalt, for 1999 budsjettet satt til 3 mrd. Problemet blir opplyst å være at den gitte "tapsramme" kun er satt til 50 mill og at GIEK selv sier de da bare har 100 mill å garantere for (med en risikovurdering på 50/50). Et annet potensielt problem er at GIEK muligens bruker samme (negative og strenge) vurdering av Ukraina, som de gjør innenfor sin ordinære garantivirksomhet, også for denne "SUS - Baltkum pott".

Konklusjon

Det er ikke Kvernelands ansvar å gjøre en politisk og samfunnsmesig vurdering av dette, annet enn å påpeke at denne restriktive holdning kan få meget negative konsekvenser for oss og annen landbasert eksport industri. Kverneland er, bokstavelig talt, satt på gangen i diskusjoner om viktige nye ordrer og opplever at våre rammevilkår er dårligere enn våre konkurrenters.

Konkret går derfor vår henstilling på at vi på litt lengre sikt får en gjennomgang om Norge gjennom GIEK er tjent med en så streng risikovurdering av markeder som kortsiktig har problemer ja, men som trenger våre investeringer sårt på lengre sikt.

På kort sikt vil vi henstille til at en revurderer den såkalte "SUS - Baltikum ordningen" og følger opp de politiske føringer som er gitt.

For oss vil det skape en helt ny situasjon overfor våre potensielle Ukrainske (og Russiske) kunder om vi kan være litt mer positive m.h.t mulighetene for finansiering. Dette i sin tur kan hindre den nedbemanning vi i dag ser vil komme ved våre fabrikker i Norge.

Vennlig hilsen
Kverneland Klepp

Terje Helland
Salgsdirektør

Terje.helland@kverneland.com
Tlf. 51 42 90 00

Svar

Lars Sponheim: Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) sine verkemiddel under både samfunnsdelen og SUS/Baltikum-ordninga kan i prinsippet nyttast for å avlaste risiko knytta til eksport til Russland og Ukraina.

For samfunnsdelen har Stortinget pålagt GIEK eit langsiktig balansekrav. Grunna særs høg risiko har GIEK suspendert all ny garantigjeving under samfunnsdelen for prosjekt i desse to landa, for å kunne oppfylle balansekravet. Det bør vere opp til GIEK å foreta slike risikovurderinger.

Garantiar kan òg gjevast under SUS/Baltikum-ordninga. Denne ordninga vart endra med verknad frå 01.01.99, for å gjera ordninga meir operativ. Dette har og vist seg å verte resultatet. Det er no naudsynt at GIEK vurderer dei sikkerhetene kjøparar, debitorar og garantistar kan stille. Alle garantitilsegn og garantipoliser skal for dei sakene der premien ikkje er stor nok til å dekke risikoen trekke på eit risikoavsetningsfond. Dette er naudsynt for at ordninga på sikt skal gå i balanse. GIEK fastsett sjølv det beløp som skal tas frå fondet.

I statsbudsjettet for 1999 var det opphaveleg ført opp 50 mill. kroner til risikoavsetningsfond under ordninga. I St.prp. nr. 67 (1998-99) vart det foreslått å redusere tilskotet til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordninga med 15 mill. kroner, frå 50 mill. kroner til 35 mill. kroner. Stortinget vart da gjort merksam på at dette ville føre til at GIEK i liten grad kunne gje fleire garantitilsegn i 1999.

Finanskomiteen i Stortinget, med unntak av medlemmet frå Tverrpolitisk Folkevalgte, slutta seg i Innst. S. nr. 236 (1998-99) til forslaget. GIEK har ved utgangen av juni nytta 33 mill. kroner av dei 35 mill. kroner som er løyvd til fondet for 1999. Dette fører til at GIEK no berre kan gje tilsegn til mindre prosjekt resten av året.

I og med at risikoavsetningsfondet for SUS/Baltikum-ordninga nesten er nytta fullt ut kan GIEK ikkje nytte ordninga i denne saka i år.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) til nærings- og handelsministeren

Spørsmål

Svar