Skriftlig spørsmål fra Aud Gaundal (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1 (1999-2000)
Innlevert: 02.10.1999
Sendt: 04.10.1999
Besvart: 07.10.1999 av finansminister Gudmund Restad

Aud Gaundal (A)

Spørsmål

Aud Gaundal (A): Forvaltningslovens bestemmelser er slik at en klage alltid går til et annet organ enn det som har gjort vedtak. Imidlertid er det slik at for skattesaker har man en klageordning som avviker fra forvaltningslovens bestemmelser. Det er uheldig og betenkelig at likningskontoret, som treffer likningsavgjørelser i første instans, også er saksforberedende organ når klagesaker behandles. Mener finansministeren dette er riktig i forhold til rettssikkerhet og allmennhetens tillit til ligningsforvaltningen?

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: 1. Klageadgang etter forvaltningsloven

Etter forvaltningsloven § 28 kan enkeltvedtak påklages til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Klageinstansens vedtak i klagesak kan som hovedregel ikke påklages.

Etter forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav a skal klagen sendes til underinstansen, og ikke direkte til klageinstansen. Underinstansen skal forberede klagesaken før sakens dokumenter sendes klageinstansen.

Ved saksforberedelsen skal underinstansen foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Klageinstansen kan også pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser for å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det er med andre ord underinstansen som behandler klagesaken i første hånd. Klageinstansen vil normalt ikke opptre direkte i saksbehandlingen før underinstansen sender over sakens dokumenter etter at saksforberedelsen ansees ferdig.

2. Klageadgang etter ligningsloven

Etter ligningsloven § 9-2 nr. 1 a kan skattyter klage over ligningen til ligningsnemnda. Ligningskontoret forbereder de klagesaker som skal forelegges for ligningsnemnda, men det er ligningsnemnda som avgjør endringsspørsmålet, jf. ligningsloven § 9-8 nr. 1. Verken ligningskontoret eller dets overordnede organer har myndighet til å instruere de folkevalgte, kollegiale organer om hvilken lovforståelse de skal legge til grunn for sin avgjørelse. Etter ligningsloven § 9-8 nr. 3 kan ligningsnemnda delegere sin avgjørelsesmyndighet i klagesaker til ligningskontoret. Dette gjelder imidlertid ikke i saker som gjelder tilleggsskatt, endring til skade for skattyteren av ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller deres anvendelse av skattelovgivningen, eller klage over vedtak som er truffet uten at skattyter er varslet etter ligningsloven § 9-7 første punktum.

Etter ligningsloven § 9-2 nr. 1 b kan skattyter klage til overligningsnemnda over vedtak truffet av ligningskontoret eller ligningsnemnda i endringssak. Ligningskontoret forbereder også de klagesaker som skal forelegges for overligningsnemnda. Jeg vil understreke at det er overligningsnemnda som avgjør endringsspørsmålet selv om ligningskontoret forbereder klagesaken. Ligningskontoret og dets overordnede organer har heller ikke her noen myndighet til å instruere overligningsnemnda om hvilken lovforståelse den skal legge til grunn for sin avgjørelse.

3. Hensynet til rettssikkerheten og allmennhetens tillit

Det fremgår av redegjørelsen under punkt 1 og 2 at det organ som treffer avgjørelse i første instans også vil være saksforberedende organ for klagesaker. Dette gjelder både ved klage etter forvaltningsloven § 28, og ved klage etter ligningsloven § 9-2.

Skattyters rettssikkerhet ved klage etter ligningsloven ivaretas for det første ved at nemndene er uavhengige organer som kan overprøve ligningskontorenes faglige utredninger og vurderinger. Nemndene kan også sende en sak tilbake til ligningskontoret dersom de ønsker en nærmere utredning av sakens faktum eller juridiske spørsmål saken reiser.

For det andre vil jeg peke på at etter forvaltningslovens system gjelder klageretten som hovedregel kun for én instans, mens den etter ligningslovens system i utgangspunktet gjelder for to instanser. I de tilfeller der ligningsnemndas avgjørelse er delegert til ligningskontoret, vil skattyter fremdeles ha klagerett til overligningsnemnda. I tillegg kan skattyter i visse tilfeller klage til fylkesskattenemnda over overligningsnemndas vedtak, og til riksskattenemnda over fylkesskattenemndas vedtak.

På bakgrunn av det ovennevnte er jeg av den oppfatning at klageadgangen etter ligningslovens system ivaretar både hensynet til rettssikkerhet og allmennhetens tillit til forvaltningen på en tilfredsstillende måte. Jeg vil også avslutningsvis nevne at ligningsmyndighetenes avgjørelse kan prøves av domstolene.