Svar
Dag Jostein Fjærvoll: Forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr ble vedtatt ved kgl. res. 7. mai 1999, i tråd med Stortingets forutsetninger i Innst. S. nr. 273 (1996-97), jf. St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan samt lovgrunnlaget for piggdekkgebyrordninger i Innst. O. nr. 6 (1997-98), jf. Ot.prp. nr. 13 (1997-98).
Bakgrunnen for lovendringen er et behov for å kunne regulere helse- og trivselsulemper ved piggdekkbruk bedre. Høye konsentrasjoner av partikler kan utløse negative helseeffekter i form av lunge- og luftveis-sykdommer. Hovedkilden er piggdekkenes slitasje av vegdekket og oppvirvling av dette støvet fra vegbanen i perioder med bar og tørr veg vinterstid.
Kommunene er gjennom den vedtatte lovendringen gitt adgang til å innføre gebyr for kjøring med piggdekk innenfor et nærmere fastsatt område, dersom bruken av slike dekk ikke blir vesentlig redusert. Det er trolig nødvendig at om lag 80 pst. av bilene i byområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kjører piggfritt i år 2002 for at grenseverdiforskriften i forurensningsloven skal tilfredsstilles mht. svevestøv.
Forskrift nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr av 7. mai 1999 inneholder ikke bestemmelser som åpner for at Samferdselsdeparte- mentet kan gi dispensasjon fra forskriften i enkelttilfeller. Gebyrordningen er valgt fremfor en forbudsordning nettopp for at grupper som av ulike grunner foretrekker å kjøre med piggdekk skal ha mulighet til dette mot at det betales et gebyr for den miljøulempe bruk av piggdekk medfører.
I forskriften fastsettes gebyret til kr 1000 pr. sesong, kr 350 pr. måned og kr 25 pr. dag. For bil med tillatt totalvekt 3500 kg eller mer skal gebyrsatsene dobles. Kommunen fastsetter størrelsen på gebyrsonen. Jf. §§ 3 og 4 i forskrift nr. 437. Forskriften er vedlagt.
Så langt har Oslo og Bergen besluttet å innføre en ordning med gebyr for bruk av piggdekk i samsvar med ovennevnte forskrift. Nærmere presisering av den lokale reguleringen vil bli gitt av bykommunene i lokale forskrifter i løpet av høsten 1999. De kommunale myndighetene synes å vektlegge enkle og hensiktsmessige løsninger for bilister og lastebiler når det gjelder avgiftsbetaling.
Jeg finner ikke nødvendig grunnlag for å gripe inn i den lokale behandlingen av denne saken.
Vedlegg til svar:
FORSKRIFT OM GEBYR FOR BRUK AV PIGGDEKK OG TILLEGGSGEBYR
Fastsatt ved kgl. res. av 7. mai 1999 med hjemmel i vegtrafikklov 18 juni 1965 nr. 4 §§ 13, 31, 31a og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd.
§ 1. Virkeområde
Denne forskrift gjelder bruk av bil jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 (kjøretøyforskriften) § 2-2 med piggdekk i nærmere fastsatt område (gebyrsone) jf. § 3, på veg skiltet med offentlig trafikkskilt.
§ 2. Innføring av piggdekkgebyr
En kommune kan ved forskrift innføre gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fastsatt gebyrsone, dersom omfang og utbredelse av miljøproblemer knyttet til piggdekkbruk krever det. Vedtak om innføring av piggdekkgebyr i kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger krever samtykke fra Vegdirektoratet. Vedtak om innføring av gebyr for andre kommuner enn de som nevnt i annet ledd, krever samtykke fra Samferdselsdepartementet. I særlige tilfelle kan Samferdselsdepartementet pålegge en kommune å gjennomføre ordning som nevnt i denne forskrift. Med gebyr forstås den pris en eier eller fører av en bil må betale for å lovlig kunne benytte piggdekk, jf. forskriften § 4.
§ 3. Gebyrsonestørrelse
En kommune fastsetter størrelsen på gebyrsonen. Sonegrensen kan begrenses til en del av kommunen.
Flere nærliggende kommuner kan ved felles forskrift fastsette en felles gebyrsone, dersom miljøkrav jf. § 2 og administrative hensyn tilsier dette. Disse kommuner avtaler hvordan inntekter og kostnader ved ordningen skal fordeles.
§ 4. Gebyrets størrelse
Gebyret fastsettes til kr 1000 pr. sesong, kr 350 pr. måned og kr 25 pr. dag. Betalt gebyr i en gebyrsone, er gyldig betaling i andre gebyrsoner. For bil med tillatt totalvekt 3500 kg eller mer skal gebyrsatsene i første ledd dobles.
§ 5. Betaling av gebyr
Kommunen er ansvarlig for informasjon om, tilretteleggelse og gjennomføring av et forsvarlig salgssystem for betaling av gebyr for bruk av piggdekk med varighet for sesong, måned eller dag. Inntektene fra gebyrordningen tilfaller kommunen. Betaling for sesong har gyldighet ett år fra betalingsdato, og et dagskort fra betalingstidspunktet til ut vedkommende dato, på de dager piggdekk lovlig kan benyttes, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 1-4 nr. 3. Betalt gebyr er kun gyldig for én bil.
§ 6. Kontroll av gebyr
Utstedes oblat for betaling av piggdekkgebyr skal dette være påført bilens kjennemerke og gyldighetsperiode før piggdekk kan tas i bruk. For at kontroll enkelt skal la seg gjennomføre, må utstedt oblat være plassert godt synlig bak frontruten. Dersom det ikke utstedes oblat for gyldig betaling av piggdekkgebyr må enhver som lovlig vil benytte piggdekk følge de anvisninger som da gjelder for kontroll med betaling av piggdekkgebyr.
§ 7. Tilleggsgebyr
I områder der gebyr for bruk av piggdekk er innført, jf. § 2, kan tilleggsgebyr ilegges hvis gyldig betaling ikke foreligger eller dersom utstedt oblat ikke er utfylt og plassert som beskrevet i § 6 første og annet punktum. Tilsvarende kan det ilegges tilleggsgebyr dersom anvisninger for gyldig betaling av piggdekkgebyr som nevnt i § 6 tredje punktum ikke er fulgt. Tilleggsgebyret er kr 500.
§ 8. Ansvar for betaling, forhøyet tilleggsgebyr
Tilleggsgebyr blir ilagt fører av kjøretøyet på stedet. Dersom føreren av kjøretøyet er en annen enn den som var registrert som eier ved overtredelsen, er de solidarisk ansvarlige, med mindre kjøretøyet var fravendt eieren ved en forbrytelse. Blanketten for tilleggsgebyr skal festes på kjøretøyet sammen med innbetalingskort, eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten. Er tilleggsgebyret ikke betalt innen tre uker etter at det er ilagt, forhøyes det med 50 prosent. Dette gjelder selv om tilleggsgebyret er påklaget. Betalingsplikt gjelder selv om det klages på ileggelsen. Tilleggsgebyr/forhøyet tilleggsgebyr tilfaller kommunen dersom overtredelse er håndhevet av kommune som er tildelt myndighet etter § 10 annet ledd, og staten dersom overtredelse er håndhevet av politi/vegkontor, jf. § 10 første ledd.
§ 9. Inndriving av gebyr/tilleggsgebyr
Er tilleggsgebyr ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, kan tilleggsgebyr og forhøyet tilleggsgebyr inndrives i overensstemmelse med vegtrafikkloven § 38, men tidligst fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til den skyldige. Gebyret kan også inndrives hos eieren av kjøretøyet etter samme prinsipper. Skyldneren har ikke erstatningsplikt for kostnader ved utenrettslig inndriving.
§ 10. Håndheving
Politi og vegkontor kan ilegge tilleggsgebyr, jf. § 7.
En kommune kan etter å ha søkt Vegdirektoratet tildeles myndighet til å ilegge tilleggsgebyr, jf. vegtrafikkloven § 31 a. Uttalelse fra vedkommende politimester skal følge søknaden. Kommunal håndheving skal utføres av den etat som håndhever parkeringsreglene, jf. Forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering mv § 18. Personell skal være uniformert, og må ha fått tilfredsstillende opplæring. Dersom føreren krever det må personell legitimere seg, eventuelt med et tjenestenummer. Dersom flere kommuner omfattes av en gebyrsone, kan disse gå sammen om felles administrasjon og håndheving.
§ 11. Klage
Ilagt tilleggsgebyr kan påklages innen tre uker etter ileggelsen. For beregning av fristen gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 29 og 30. Klagen utformes i samsvar med forvaltningsloven § 32. Klagen fremsettes for politi eller vegkontor i det distrikt gebyret ble ilagt. Er gebyret ilagt av myndighet som nevnt i § 10 annet ledd, sendes klagen til kommunen der dette er ilagt. Politi/vegkontor/kommunen behandler klagen og gir skriftlig begrunnelse dersom klageren ikke får medhold. Disse myndigheter kan, dersom særlige grunner tilsier det, frafalle tilleggsgebyret/forhøyet tilleggsgebyr. Klage på ilagt tilleggsgebyr/forhøyet tilleggsgebyr som ikke gis medhold jf. tredje ledd, kan innen tre uker etter at klageren er underrettet om resultatet kreves forelagt for forhørsretten. Politi/vegkontor/ kommunen forbereder klagebehandlingen.
§ 12. Kompetent forhørsrett
Politi/vegkontor/kommunen sender klagen til forhørsretten på stedet der gebyret ble ilagt.
§ 13. Klagebehandlingen i forhørsretten
Forhørsrett som nevnt i § 12 behandler klagen, med mindre retten av særlige grunner mener klagen bør behandles av en annen forhørsrett. Klageren skal innkalles til rettsmøte ved stevning. Klagen kan likevel avgjøres uten slikt rettsmøte, dersom retten finner det ubetenkelig. Klageren trenger heller ikke kalles inn når det bare skal avsies kjennelse. Dersom klageren eller vitner blir innkalt til rettsmøte, skal også politi, vegkontor eller kommunen varsles. Når det er bedt om oppreisning for oversittelse av klagefrist i sak som skal behandles av forhørsretten, kan forhørsretten samtidig avgjøre selve saken. Ellers gjelder reglene i straffeprosessloven, herunder reglene i kap. 30 om saksomkostninger så langt de passer, jf. også vegtrafikkloven § 31 a fjerde ledd. Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke. Forkynnelse i klagesaker kan utføres av polititjenestemann.
§ 14. Opphør av piggdekkgebyrordningen
Når en kommune har innført piggdekkgebyrordning som beskrevet i denne forskrift plikter kommunen å overvåke utviklingen av piggdekkbruken etter beregningsmetoder fastsatt i samråd med Vegdirektoratet.
En kommune kan søke Vegdirektoratet om avvikling av ordning som beskrevet i denne forskrift.
Samferdselsdepartementet kan i særlige tilfelle pålegge en kommune å avvikle ordningen.
§ 15 Endringer av forskriften
Samferdselsdepartementet kan gjøre endringer i forskriften.
§ 16. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt Samferdselsdepartementet bestemmer.