Skriftlig spørsmål fra Annelise Høegh (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:19 (1999-2000)
Innlevert: 22.10.1999
Sendt: 22.10.1999
Besvart: 28.10.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Annelise Høegh (H)

Spørsmål

Annelise Høegh (H): Forskriften om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler ble endret 15. februar i år. Pasienter som har behov for å kjøpe to par sko ved hvert skokjøp p.g.a. ulik fotstørrelse slapp tidligere med en egenandel på 600 kr for hvert skokjøp (inntil to i året). Etter 15. februar må de selv dekke alle utgifter over 700 kr. pr. skokjøp. Hva er departementets begrunnelse for denne endringen?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Ved vesentlig og varig funksjonsforstyrrelse i føttene kan det ytes stønad fra folketrygden til anskaffelse og tilpassing av nødvendig ortopedisk skotøy.

Formidling av ortopedisk skotøy gjøres ved ortopediske veksteder. Ortopedisk skotøy kan deles i to grupper: Skotøy som er håndsydd til den enkelte bruker og ortopediske spesialsko som er serieprodusert over standard lester, og som har spesielle egenskaper og kvaliteter. Alminnelig skotøy regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel. Verkstedene har ikke anledning til å utlevere vanlige sko som kan kjøpes i vanlige forretninger (konfeksjonssko) for folketrygdens regning.

Ifølge tidligere forskrift om ortopediske hjelpemidler ga ikke folketrygden stønad til personer som kunne anvende konfeksjonssko. Det utviklet seg likevel en langvarig praksis for å yte stønad til sko til personer som har minst to skonummer i størrelsesforskjell på føttene. I slike tilfeller ble det gitt stønad til to par konfeksjonssko. Bruker måtte betale en egenandel tilsvarende egenandelen for ortopediske sko. I dag dekkes utgiftene ved anskaffelse av ortopediske sko i den utstrekning de overstiger 600 kroner per anskaffelse. For barn under 10 år dekkes utgifter over 350 kroner per anskaffelse.

Den 15. februar 1999 ble forskriften endret slik at det nå foreligger hjemmel for å yte stønad til konfeksjonssko ved ulik fotstørrelse. Etter forskriften skal stønadsmottakeren betale for det ene skoparet selv. Folketrygden yter stønad med inntil 700 kroner til dekning av merutgifter som det ekstra skoparet representerer for brukeren. I den forbindelse kan det opplyses at ifølge Skorådet er gjennomsnittsprisen for et par skinnsko ca. kr. 650. Dagens stønad til konfeksjonssko skulle derfor stå i godt forhold til gjennomsnittlig prisnivå for vanlig fottøy.

Etter dagens ordning ytes det stønad til anskaffelse av inntil to ekstra par alminnelige sko i året. Det kan gjøres unntak for antallsbegrensningen til barn i vekst og når legen godtgjør at funksjonsforstyrrelsen er av en slik art at skoene slites mer enn normalt. Når det gjøres unntak fra antallsbegrensningen dekkes utgiftene til begge par skotøy med inntil 700 kroner.