Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:20 (1999-2000) Innlevert: 22.10.1999 Sendt: 25.10.1999 Besvart: 01.11.1999 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun
Synnøve Konglevoll (A): Det ble i fjor innført en kvoteordning for kunstfagstudenter i Storbritannia. Dette har ført til at det skjer en forskjellsbehandling mellom norske studenter på enkelte skoler der noen får gebyrstipend, mens andre ikke får. Hvilke kriterier har satsråden lagt til grunn for hvem som får gebyrstipend og hva vil eventuelt Statsråden gjøre for å rette opp denne forskjellsbehandlinga?
Jon Lilletun: Fram til studieåret 1999-2000 kunne alle norske studenter som var støtteberettiget i Statens lånekasse for utdanning, og som var tatt opp til en kunstfaglig utdanning i Storbritannia, få støtte ikke bare til livsopphold og reise, men også til skolepenger i form av et stipend på inntil 47 400 kr per år (gebyrstipendet). For å redusere tallet på studenter innenfor fagområdene kunst, kunsthåndverk, design (ikke industridesign) og dans i Storbritannia, besluttet departementet høsten 1998 at det bare skulle gis gebyrstipend til et begrenset antall nye studenter. Avhengig av hvor mange norske studenter lærestedet hadde fra før, ble lærestedet tildelt en kvote på mellom én og fem studenter. Ordningen trådte i kraft fra studieåret 1999-2000. Til sammen utgjør kvotene ca 150 studenter med gebyrstipend, hvilket innebærer omtrent en halvering av nye studenter med gebyrstipend sammenlignet med studieåret 1998-1999. Jeg gjør oppmerksom på at studenter som allerede var i gang med en utdanning, ikke ble berørt av omleggingen. Det ble heller ikke gjort noen endringer i muligheten for å få tildelt gebyrstipend til mastergradsstudier innenfor kunstfag.Dersom det britiske lærestedet tar opp flere studenter enn kvoten på 1-5 som kan få gebyrstipend, må lærestedet selv prioritere blant studentene. Jeg har sett det som en selvfølge at denne prioriteringen blir gjort ut fra en faglig vurdering, hvor lærestedet kan legge vekt på portefølje, opptaksprøver, praksis og formelle kvalifikasjoner. Lærestedet vil da sikre seg at den eller de av studentene som den britiske institusjonen selv anser som faglig best kvalifisert for studiet, også kan få gebyrstipend fra Lånekassen.Siden lærestedene kan ta opp flere studenter enn kvoten for gebyrstipend tilsier, kan det tenkes at det finnes en del norske studenter ved de britiske lærestedene som finansierer skolepengene på annen måte enn gjennom Lånekassen. Jeg kan likevel ikke se at dette er noe som departementet kan eller bør gripe inn mot. Statens og studentenes interesser skulle være tilstrekkelig ivaretatt ved at man sikrer at de dyktigste studentene får gebyrstipend.Jeg må imidlertid tilføye at selv om jeg ikke kan se at ordningen med kvoter er urettferdig, er den uheldig av andre grunner. Det alvorligste ankepunktet mot den er usikkerheten den skaper ved at studenter kan få opptak ved et lærested uten å ha noen forsikring om at de er blant dem som lærestedet prioriterer for gebyrstipend. Kvotene som er innført, har aldri vært ment som en varig ordning. Departementet har bedt Rådgivende utvalget for gebyr- og tilleggsstipend om å utrede alternative måter for tildeling av gebyrstipend til kunstfagutdanning i utlandet. Det er vårt ønske å ha en ny ordning på plass helst allerede fra studieåret 2000-2001.