Skriftlig spørsmål fra Vidar Kleppe (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:26 (1999-2000)
Innlevert: 28.10.1999
Sendt: 28.10.1999
Besvart: 03.11.1999 av samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll

Vidar Kleppe (Uav)

Spørsmål

Vidar Kleppe (FrP): Vegdirektør Søfteland har fått omgjort stillingen sin fra åremål til fast stilling gjennom avtale med samferdselsminister Opseth.
Kan statsråden gjøre rede for bakgrunnen for denne endringen og om det finnes andre åremålstillinger på tilsvarende nivå som er endret til fast stilling uten at stillingen først er lyst ut på nytt, og er det dermed statsrådens syn at stillings- og resultatkrav skal være unntatt offentlig innsyn ved slike sentrale stillinger?

Begrunnelse

I januar -92 ble vegdirektørstillingen lyst ledig. 14 søkte, men statsråden var ikke fornøyd med kandidatene. Opseth benyttet sin rett til å lyse ut vegdirektørstillingen på nytt. 17. juli -92 ble Olav Søfteland av Kongen i statsråd ansatt som vegdirektør i en åremålstilling. Vegdirektør E. Jensen hadde innstilt tidligere vegsjef i Telemark Søren Gunnar Thorsdal.

23. november -95 ble åremålstillingen omgjort til fast stilling i avtale mellom Søfteland og Opseth.
Det blir hevdet at endringen ble gjort i henhold til Arbeids- og administrasjonsdepartementets: "Veiledning om inngåelse av kontrakter for ledere" datert 3. juni 1991. Denne veiledningen bygger på St.prp.nr 42 - 1990-91 Om endringer i statsbudsjettet for 1991 i forbindelse med indeksoppgjørene januar 1991 m.v. Her vil vi peke på side 9 og 10 i veiledningen punktene om langsiktige mål, virksomhetsplan, omstilling og fornyelse, samt bidrag utenfor eget ansvarsområde opp mot fagforeningen NTL i Vegdirektoratet sitt ønske om bredere utlysning av vegsjefstilling. Ikke minst i dette lyset finner jeg det urimelig at ovenstående punkter i en arbeidskontrakt for ledere i staten skal være unntatt offentlighet.

Av åremålstillinger som er omgjort til fast stilling gjennom personlig avtale kjenner jeg bare til komité sekretærer i Stortinget. Men dette er stillinger som ligger formelt på ett helt annet plan enn utnevnelse i statsråd.

Universitetet i Bergen ville omgjøre direktørstillingen til fast stilling, men da krevde departementet at stillingen først skulle utlyses offentlig. Den sittende direktør valgte da å fratre stillingen.

Dag Jostein Fjærvoll (KrF)

Svar

Dag Jostein Fjærvoll: Statens lederlønnssystem ble innført i 1991 etter at de øverste lederstillingene i staten var tatt ut av tariffområdet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsatte nærmere retningslinjer for gjennomføring av ordningen gjennom Veiledning om inngåelse av kontrakter for ledere.

Det ble ved innføringen av det nye systemet antatt at den nye kontraktsformen som bl.a. har innebygget en mulighet for omplassering ved utilfredsstillende resultater, over tid ville gjøre det mindre aktuelt å nytte ordningen med åremål. Det framgår av ovennevnte veiledning at det kan inngås lederlønnskontrakt også med ledere som sitter i åremålsstilling og at det kan vurderes om den nye kontrakten skal være åremålskontrakt eller ikke. Dette ble også lagt til grunn da det ble inngått lederlønnskontrakter hhv 23. november 1995 og 19. mars 1992 med vegdirektør Søfteland og luftfartsdirektør Liavaag. Jeg vil prinsipielt være tilbakeholden med å overføre etablerte åremålsstillinger til faste stillinger i åremålsperioden selv om det etter regelverket kan være mulig.

Kontrakten med den enkelte leder er å anse som en personalsak og kan som sådan unntas fra offentlighet med hjemmel i offentlighetslovens § 6, 2a. Jeg vil for egen del legge til at systemet med individuelle kontrakter og innretningen på disse legger opp til fortrolighet om stillings- og resultatkrav/måloppnåelse. Jeg har således ikke funnet det riktig å gå inn for å offentliggjøre disse arbeidskontraktene. Samlet lønn og tilleggsytelser blir imidlertid opplyst på forespørsel.