Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:50 (1999-2000)
Innlevert: 09.11.1999
Sendt: 10.11.1999
Besvart: 17.11.1999 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil Statsråden gjøre for å sikre at blinde skoleelever skal ha nødvendige skolebøker med blindeskrift tilgjengelig når de starter på skolen?

Begrunnelse

Det vises til oppslag i Drammens Tidende og Buskerud Blad 23.10.99 der man bringer nyhet om at to måneder etter skolestart mangler blinde Silje Simensen (10 år) fortsatt skolebøker med blindeskrift. Uten tilrettelagte bøker er 10-åringen helt avhengig av at læreren og klassekameratene leser høyt for henne.

Forlaget som lager bøkene har kapasitetsproblemer og innrømmer at flere blinde skolebarn må vente på skolebøker. Etter mitt syn er dette en uakseptabel situasjon som krever rask løsning fra ansvarlige myndigheter.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Gjennomsnittlig fødes det i Norge hvert år 4-5 meget svaksynte barn som både lærer punktskrift og vanlig skrift med bruk av forstørrende leseutstyr og 4-5 helt blinde barn.

Nasjonalt læremiddelsenter har et nasjonalt koordinerende ansvar for utvikling, tilrettelegging og produksjon av læremidler på punktskrift for disse elevene i grunnskole og videregående opplæring. Utviklings- og produksjonsmiljøene Tambartun og Huseby kompetansesentra produserer læremidler til henholdsvis elever i grunnskolens 1.-7. klasse og til bruk i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Disse to kompetansesentrene fikk for skoleåret 1999/2000 inn 221 bestillinger på nyproduksjoner i punktskrift.

En vanlig trykt lærebok for seende elever vil bestå av 8-14 permer når den tilrettelegges og produseres i punktskrift. Særlig i grunnskolen kreves stor grad av pedagogisk tilrettelegging av stoffet. Bøker med mange illustrasjoner og bøker innen matematikk og naturfag er spesielt krevende å tilrettelegge for punktskrift og kan ta inntil 3 måneder. Det tar opptil 2 år å utdanne personell med nok kompetanse på feltet. Huseby kompetansesenter har i år f.eks. søkt hjelp både i Sverige og Danmark for å få opp volumet på produksjonssiden. Tambartun har engasjert inn 5 ekstra personer i arbeidet.

Punktskriftbøker kan tilrettelegges både for trykking i bokform (permer) og som elektronisk bok. Også for elektroniske bøker er det behov for omfattende og tidkrevende tilrettelegging. Lydbok kan på høyere klassetrinn kun være et supplement når det er tilrettelagt med forklaring av illustrasjoner og utvidet innholdsbeskrivelse.

Produksjonsmiljøene gir ut felles katalog med oversikt over tilgjengelige læremidler på punktskrift og søknadsskjema. Katalogen sendes skoler og PP-kontorer med blinde elever.

Dersom punktskriftbøkene ikke kan leveres til rett tid, vurderes følgende alternativ:

- Foreløpig utgave sendes ut uten korrekturlesing og taktile illustrasjoner

- Deler av foreløpig utgave uten korrektur og taktile illustrasjoner sendes ut

- Alternativt læreverk i faget finnes på punktskrift, den blinde eleven tilbys dette. I enkelte tilfeller tilbys øvrige elever i klassen klassesett vederlagsfritt slik at klassen har felles læreverk.

Årsakene til at nyproduksjoner ikke blir ferdig i rett tid kan være følgende:

- P.g.a. grunnskolereformen foreligger enkelte læreverk fra forlagene først ved skolestart.

- Mangel på personer med nødvendig synspedagogisk og punktskriftfaglig kompetanse.

- Mange ressurser går med på å utarbeide parallellutgaver. Man har også tre målformer å ta hensyn til: bokmål, nynorsk og samisk.

Så snart inneværende års bestillinger er ekspedert, begynner produksjon av neste skoleårs lærebøker. Tambartun kompetansesenter opplyser at arbeidet vil pågå januar - august år 2000.

Jeg har sett nærmere på den konkrete saken representanten Ulf Erik Knudsen refererer til. Her har det beklageligvis vært problemer med å få levert ferdig tilrettelagte læreverk i punktskrift til ønsket tidspunkt. Jeg forstår godt de problemer dette medfører for såvel elev som lærer. Det er nå kun arbeidsbøker i ett fag som ikke er levert eller er klare for levering.

Departementet vil i løpet av desember 1999 sende på høring lovforslag om rett til opplæring i punktskrift. Oppdraget ble gitt av Stortinget i Innst. O. nr. 70 (1997-98). Lovproposisjonen skal etter planen fremmes for Stortinget våren 2000.

Nasjonalt læremiddelsenter har startet arbeidet med ny 3-årig Handlingsplan for utvikling og produksjon av særskilt tilrettelagte læremidler for barn, unge og voksne. I den forbindelse vil det i samarbeid med Styret for kompetansesentrene bli foretatt en fullstendig gjennomgang av arbeidet med læremidler på punktskrift for å oppnå en bedre dekning av brukernes behov. Departementet vil følge utviklingen på området nøye.