Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:56 (1999-2000)
Innlevert: 17.11.1999
Sendt: 18.11.1999
Rette vedkommende: Nærings- og handelsministeren
Besvart: 24.11.1999 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Reidun Gravdahl (A)

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): Svenske Saab har kjøpt Celsius som eier 27,5 % i norske Nammo. Det svenske forsvaret er positive til sammenslåingen, og mener den svenske forsvarsindustrien med dette kan møte den meget sterke internasjonale konkurransen. Europeisk forsvarsindustri preges av restrukturering og oppkjøp. Hva vil næringsministeren gjøre for at Norges forsvarsindustri skal være en aktiv deltaker i denne prosessen?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Det vises til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Reidun Gravdahl datert 17. november 1999 oversendt til forsvarsministeren med brev fra Stortingets President datert 18. november 1999. Forsvarsministeren har med brev datert 19. november 1999 videresendt spørsmålet til næringsministeren for besvarelse.

Nærings- og handelsministeren kan gi følgende svar:

Det pågår for tiden betydelig restrukturering av forsvarsindustrien i Europa gjennom oppkjøp og fusjoner. Videre er samarbeid på tvers av landegrensene om kontrakter til forsvarsindustrien økende. Dette stiller nye og store krav til selskapene og deres ansatte.

De største aktørene i norsk forsvarsindustri er Kongsberg Gruppen ASA og Raufoss ASA. Begge disse selskapene er børsnoterte og staten v/Nærings- og handelsdepartementet eier noe over 50 pst. av aksjene. I de senere årene har leveranser til sivile markeder vokst betydelig og står nå for en større andel av selskapenes samlede driftsinntekter enn forsvarsleveransene.

De forsvarsrelaterte aktivitetene i Kongsberg Gruppen foregår gjennom det heleide datterselskapet Kongsberg Defence & Aerospace AS. Forsvarsvirksomheten til Raufoss er i sin helhet lagt inn i det nordiske ammunisjonsselskapet Nammo AS, som ble etablert sommeren 1998. Raufoss har en eierandel i Nammo på 45 pst. Øvrige eiere er svenske Celsius AB og finske Patria Industries Oyj, som eier 27,5 pst. hver.

I selskaper hvor staten er aksjonær sammen med andre, slik som i Kongsberg Gruppen og Raufoss, skjer eierinnflytelsen hovedsakelig gjennom generalforsamlingen ved valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen - som igjen velger medlemmer til styret - og ved fastsettelse av årsoppgjør, herunder utbytte til aksjonærene. Staten har i deleide selskaper ikke krav på mer informasjon om selskapenes virksomhet og planer enn hva som gis til de øvrige aksjonærene. Prinsippet er at samtlige aksjonærer skal behandles likt fra selskapets side.

Generelt ser jeg positivt på den restrukturering og globalisering som i dag foregår i forsvarsindustrien og i det øvrige næringslivet. De fordeler som vil oppnås gjennom en mer effektiv ressursutnyttelse må kunne antas å bli meget betydelige.

Hvorvidt Norges forsvarsindustri har forutsetninger for å kunne være en aktiv deltager i den restruktureringsprosessen som nå pågår i Europa vil være avhengig av mange forhold. Kompetansen til styret og administrasjonen i den enkelte bedrift vil være helt sentralt. Fra departementets side som eier vil et viktig bidrag kunne være å klargjøre formålet med det statlige eierskapet og å være nøye med å følge de spilleregler som gjelder for aksjonærer generelt. Statens mål for eierskapet vil i utgangspunktet knytte seg til lønnsomhet, avkastning og en positiv utvikling for den enkelte bedrift. Det er vårt mål at selskapene skal drives best mulig vurdert etter bedriftsøkonomiske kriterier.

Det har tidligere fra statens side vært vurdert å gjennomføre en eiermessig integrasjon mellom Kongsberg Gruppen og Raufoss. De ble da konkludert med at dette ikke var hensiktsmessig. Det foreligger i dag ingen nye forhold som gir grunn til å revurdere denne konklusjonen.

En forutsetning for at norsk forsvarsindustri skal kunne overleve på sikt er at industrien er i stand til å levere sine produkter i et internasjonalt marked. Årsaken er i første rekke at det norske forsvarets anskaffelser av materiell i årene som kommer ikke vil være tilstrekkelig til at industrien kan overleve. Kravene til satsing på forskning og utvikling for å forbli konkurransedyktig i forsvarsmarkedene overstiger også langt hva som kan forventes gjort tilgjengelig av nasjonale ressurser. Som en konsekvens av dette må norsk forsvarsindustri søke samarbeid og strategiske allianser med utenlandske aktører.

Jeg vil imidlertid peke på at gjenkjøp er et effektivt virkemiddel for å opprettholde og styrke norsk forsvarsindustris kompetanse, kapasitet og markedsmuligheter i årene fremover. Ved store forsvarsanskaffelser er det i dag et krav at utenlandske leverandører skal sørge for 100 pst. gjenkjøp fra norske bedrifter. Den fremtidige innretning og gjennomføring av gjenkjøpsregimet vil være et sentralt element i de strategiske valg vi står overfor når vi skal tilpasse oss de strukturendringer vi ser i forsvarsindustrien internasjonalt.