Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:57 (1999-2000) Innlevert: 18.11.1999 Sendt: 19.11.1999 Besvart: 23.11.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten
Annelise Høegh (H): Jeg viser til oppslag i TV2. Kreftsyke Arne Edborg har ventet i tre år på at Norsk Pasientskadeerstatning skal behandle hans erstatningssak. Forveksling av prøver ved Rikshospitalet førte til at Edborgs kreftsykdom først ble oppdaget etter at kreften hadde spredd seg og ført til en betydelig forverring av helsetilstanden. Tatt i betraktning at feilbehandling er erkjent og saksbehandlingen har trukket ut i flere år, bør Edborg gis en generøs erstatning. Vil helseministeren skjære igjennom og sørge for at Edborg får svar på sitt erstatningskrav snarest?
Dagfinn Høybråten: På bakgrunn av Norsk Pasientskadeerstatnings behandling av kreftsyke Arne Edborgs erstatningskrav mot Rikshospitalet, er jeg spurt om jeg vil skjære gjennom denne saken og sørge for at Edborg får svar på sitt erstatningskrav snarest. Spørsmålet synes å forutsette at jeg har en myndighet som jeg faktisk ikke har, idet Norsk Pasientskadeerstatning er et uavhengig oppgjørsorgan for det offentlige helsevesen, og som sådan ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. Sosial- og helsedepartementet kan derfor ikke påvirke behandlingen av erstatningssaker i Norsk Pasientskadeerstatning, og jeg mener prinsipielt at dette heller ikke er ønskelig. Jeg tror det er avgjørende for pasientenes tillit til Norsk Pasientskadeerstatning at det offentlige, som jo er pasientenes motpart i erstatningssakene, ikke har anledning til å påvirke saksbehandlingen.Et særlig forhold som likevel gir meg et visst handlingsrom i denne saken, er at skadevolderen er et statseid sykehus. Som eier av sykehus som omfattes av Norsk Pasientskadeerstatning forutsetter Sosial- og helsedepartementet at ordningen fungerer tilfredsstillende for pasienter som er påført skade ved statens sykehus. Når det er reist så vidt sterk tvil om dette som i denne saken, har jeg funnet det riktig å be statens representant i Norsk Pasientskadeerstatnings styre om å ta opp Edborgs sak på første styremøte. Statens representant i styret er bedt om å bringe klarhet i om saken behandles med rimelig og nødvendig progresjon, alle forhold - herunder Edborgs alvorlige prognose - tatt i betraktning. Hvis det viser seg at saken har trukket unødig i langdrag, vil den bli forfulgt videre overfor Norsk Pasientskadeerstatning. Som representant for eieren av sykehuset som forårsaket den erstatningsbetingende skaden, finner jeg det videre riktig å opplyse om at Edborg alternativt har anledning til å kreve sykehuseieren direkte for erstatning, eventuelt gjennom domstolene. Det er imidlertid ikke grunn til å anta at dette vil kunne gi noen raskere avklaring av saken, siden saken i så fall må utredes fra begynnelsen av igjen. Dessuten er vilkårene for å få erstatning etter alminnelige erstatningsregler antagelig noe strengere enn etter ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning.Gjennom den sterke mediefokuseringen har Edborgs sak også en prinsipiell og helsepolitisk side. Jeg finner det uheldig og helsepolitisk uakseptabelt om samfunnets viktigste ordning for oppgjør av erstatningsutløsende pasientskader mister tillit i befolkningen fordi den oppfattes som sendrektig. Jeg har derfor igangsatt en intern vurdering av hvordan saksbehandlingstiden i Norsk Pasientskadeerstatning kan forklares og om mulig kortes ned. Jeg vil også peke på at Stortinget har en foranledning til å vurdere de samme spørsmål gjennom den forestående behandlingen av Ot. prp. nr. 31 for 1998-99 Om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven).