Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til sosialministeren

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): I Oppland Arbeiderblad har det gjentatte ganger i høst vært skrevet om et barn med klumpfot som faller utenom alle trygdeordninger. Det sies at departementet er informert om saken ,men at ingenting har skjedd. Et barn med en slik lidelse krever oppfølging og trening, og med spesielle bandasjer kreves spesielle rutiner og mye ressurser.
Hvorfor er det ingen støtte til klumpfotbarn?

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at departementet ikke har mottatt skriftlige henvendelser i sakens anledning. Det har imidlertid innkommet en henvendelse fra NRK Oppland, angående rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 for foreldre til barn med klumpfot.

Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 ytes til et medlem som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Pleiepenger beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, og kan gis så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen av det enkelte barn. Bestemmelsen ble innført for å dekke tapt arbeidsinntekt for personer som hadde omsorg for kreftsyke barn eller andre alvorlig syke barn der det ofte gjennom flere år, i perioder er behov for at vedkommende er til stede ved sykehuset under behandlingen av barnet. Stønadsretten er begrenset til den perioden hvor sykdommen eller skaden er livstruende eller svært alvorlig. Hvis situasjonen stabiliserer seg vil det ikke lenger kunne ytes pleiepenger etter denne bestemmelsen

Pleiepenger ytes som nevnt ovenfor til en person som har omsorgen for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Avgjørelsen av hvilke tilfeller som skal gi rett til pleiepenger etter § 9-11 må bero på skjønn. I henhold til retningslinjer fra Rikstrygdeverket (utarbeidet i samarbeid med Rikshospitalets barneklinikk) vil for eksempel kreftsykdommer, hjertefeil, livstruende psykiatriske lidelser, store trafikkskader eller andre alvorlige skader være omfattet. Bestemmelsen kan også anvendes ved andre livstruende og svært alvorlige sykdommer dersom behovet er like påkrevet av hensyn til den alvorlige situasjonen hos barnet.

Når det gjelder den aktuelle saken er det etter hva departementet kjenner til, rettet forespørsler om pleiepenger på bakgrunn av foreldres behov for å tre helt eller delvis ut av arbeidslivet for å kunne gi barnet bl.a. nødvendig oppfølging og trening i hjemmet. Som det fremgår av det ovennevnte, kan det ikke gis pleiepenger i slike situasjoner. Dersom barnet på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie og det foreligger et privat pleieforhold, kan det imidlertid ytes hjelpestønad etter folketrygdloven § 6-4. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad (p.t. kr. 10.800 pr. år). Hjelpestønad til et barn gis for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har. Dersom barnet er under 18 år og har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som hjelpestønad etter § 6-4 dekker, kan det gis forhøyet hjelpestønad etter § 6-5. Forhøyet hjelpestønad kan gis dersom denne stønaden gir barnet bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at i.h.t. sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav e kan personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid søke kommunen om omsorgslønn. Ordningen er først og fremst ment for personer som har tyngende omsorgsarbeid over tid. Det er opp til kommunens skjønn om søknaden skal innvilges. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen.

Jeg har forståelse for at foreldre med funksjonshemmede barn kan oppleve sin situasjon som vanskelig, og har stor respekt for den innsatsen som legges ned i forbindelse med ekstra pleie, omsorg og opptrening. Mange av disse vil nok føle behov for støtte utover de situasjoner som omfattes av folketrygdlovens regler. Det vurderes imidlertid for tiden ikke å utvide stønadsområdet for pleiepenger.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til sosialministeren

Spørsmål

Svar