Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:89 (1999-2000)
Innlevert: 06.12.1999
Sendt: 06.12.1999
Besvart: 14.12.1999 av samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Toll- og avgiftsdirektoratet har åpnet for at privatpersoner gjennom Internett kan fortolle varer bestilt i utlandet. Posten har frem til nå krevd forbrukerne 80 kroner for ekstraarbeidet med å fortolle varene. Men selv om man nå fortoller varene via Internett varsler Posten at de vil opprettholde gebyret. Tollvesenet stiller seg helt uforstående til dette. Vil statsråden gjøre det klart overfor Posten at det er uaktuelt med innkreving av gebyr fra Postens side når man tollklarerer gjennom Internett?

Dag Jostein Fjærvoll (KrF)

Svar

Dag Jostein Fjærvoll: Det er fastlagt at Samferdselsdepartementet skal godkjenne portosatsene for innenlands A-post innenfor enerettsområdet, mens styret for Posten Norge BA fastsetter alle andre portosatser m.m. Det må derfor være styret for Posten som treffer endelig avgjørelse når det gjelder eventuelle gebyrer for håndtering av postordresendinger fra utlandet.

Før 1. mars 1999 ble sendinger til privatpersoner hvor toll- og/eller avgifter ville utgjøre maksimum kr 50,-, behandlet som toll- og avgiftsfrie. De fleste slike sendinger er brevpostsendinger og disse ble sendt fram direkte til adressatens postkasse uten nevneverdig merarbeid fra Postens side.

Fra 1. mars 1999 ble det innført nye regler for beregning og innkreving av merverdiavgift for postordresalg til Norge. For Posten medførte dette at antallet sendinger til fortolling økte med ca. 150 prosent. For å håndtere økningen er det ved Postens Godssenter i Oslo alene registrert et merforbruk av personale tilsvarende 22 årsverk på årsbasis. Merforbruket til sammen ved de øvrige 23 fortollingskontorene i Posten antas å utgjøre tilsvarende forbruk. Omgjort i kostnader for Posten innebærer dette ca. 15 mill. kroner pr. år.

Postens fortollingstjeneste er en verdiøkende tjeneste hvor kravet til tjenesten er at den minimum skal dekke sine egne kostnader. Kryssubsidiering av tjenester er ikke tillatt. Selve fortollingen består i å legge inn de foreskrevne opplysninger via en terminal (PC) . Denne registreringen tar relativt kort tid i forhold til det øvrige arbeidet med sendingene i tilknytning til selve fortollingsoperasjonen.

I Posten merket man seg opplysningen om ny rutine/database hos Toll- og avgiftsdirektoratet i september og stilte seg positive til den. Alle budsjettmidler og ressurser for høsten var imidlertid stort sett disponert, og man måtte omdisponere midler og omprioritere arbeidsoppgaver. Dette tok noe tid, men arbeidet med å tilpasse seg database-opplegget kom i gang tidlig i november måned. Analysearbeidet vil ifølge Posten være ferdig ved juletider.

Jeg har fått opplyst at Posten i brev av 5. oktober 1999 underrettet Toll- og avgiftsdirektoratet om at man ikke kunne innføre noen ny rutine 1. desember, dvs. i juletrafikken, og at man trengte tid for å legge om Postens systemer. Dessuten ville karantenebestemmelsene for endringer i datasystemene som følge av tusenårsskiftet, påvirke tidspunktet for mulig endring for Posten.

Posten opplyser at selskapet fortsatt er positivt til denne løsningen. Man ser dette som et mulig første skritt på ny tollrutine både for bedrifter og private, og noe som vil lette arbeidet med å oppnå en umerkelig tollgrense.

Portoandelene som Posten mottar fra utenlandske postverk, dekker bare framsending/distribusjon og ikke fortollingsarbeid. Det er det enkelte land som avgjør beregning og innkreving av toll- og avgifter. I mange andre land er det tollvesenet som foretar fortolling av postsendinger.

I forbindelse med ovennevnte internettløsning forutsetter Toll- og avgiftsdirektoratet at Posten ankomstbehandler toll- og avgiftspliktige sendinger og gir dem et ankomstnummer. Dette nummeret skal identifisere sendingen. Dessuten pålegger direktoratet Posten å sende en melding ut til vedkommende adressat og forespørre om adressaten vil fortolle selv eller om Posten eller noen annen speditør skal forestå fortollingen. I påvente av svar må sendingene lagres. Posten må også ha et behandlingsopplegg for tilbakemeldingene som kommer inn fra adressatene. Nevnte aktiviteter påfører nå Posten ytterligere arbeid, noe som reduserer virkningen av det arbeid som innspares ved at adressaten eventuelt selv foretar fortollingen, for eksempel via internett.

Posten sier seg enig i at fortollingsgebyret på kr 80,- bør falle bort for kunder som fortoller selv. Derimot mener Posten at "egenfortolleren" bør betale et ekspedisjons-/lagergebyr tilpasset de kostnader Posten har i forhold til ny behandlingsrutine. Etter Postens oppfatning bør det fortsatt være hovedregelen at det er de som benytter Postens tjenester, som skal betale det tjenesten koster. Dette gjelder også verdiøkende tjenester.

Posten opplyser at selskapet vil prioritere arbeidet med å tilpasse rutinene til internettfortolling og slik at merarbeidet kan minimaliseres. Det vil imidlertid fortsatt måtte ta noe tid å få brakt dette i orden.

Jeg er enig i at Posten må kunne ta seg betalt for arbeid som utføres for kundene, enten det dreier seg om fortolling eller annen håndtering av posten. Som nevnt over er det styret som fastsetter eventuelle gebyrer for slikt arbeid.