Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:99 (1999-2000)
Innlevert: 09.12.1999
Sendt: 09.12.1999
Besvart: 16.12.1999 av finansminister Gudmund Restad

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): Statens inntekter fra avgifter på bil, bensin mv. forventes å bli på over 29 milliarder for år 2000. Statens inntekter fra bilistene er med andre ord betydelige. Biltransport både av mennesker og gods er av stor positiv betydning for samfunnet, men samtidig påføres samfunnet kostnader fra biltrafikk ved trafikkulykker og miljøbelastninger osv.
Hva vil statsråden anslå de totale økonomiske kostnader forbundet med ulykker og skader relatert til bilbruk i Norge årlig beløper seg til?

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Det er avgifter både på kjøp, eie og bruk av bil. De ulike avgiftene har til dels ulik begrunnelse. Engangsavgiften og årsavgiften skal først og fremst skaffe staten inntekter, mens avgiftene på drivstoff har særlig til hensikt å prise de kostnadene bruk av bil påfører samfunnet. Dette er kostnader som blant annet knytter seg til vegbruk, ulykker og miljø.

Det knytter seg stor usikkerhet til anslag på kostnader som bruk av bil påfører samfunnet. I utredningen til Grønn skattekommisjon (NOU 1996:9) vises det til beregninger som tyder på at bensinavgiften lå noe over de beregnede samfunnsøkonomiske kostnadene når ikke de spesielle problemene i byene trekkes inn, slik som lokale kø-, miljø- og helsekostnader. På den annen side pekte kommisjonen på at autodieselavgiften lå noe under de anslåtte skadekostnadene.

I en undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt (TØI-notat 1019/1995 Transportmidlenes marginale kostnadsansvar) blir de totale kostnadene som person- og godstransport på veg påfører samfunnet anslått til knapt 23,2 mrd. kroner i 1995. I dette anslaget inngår også lokale kø-, miljø- og helsekostnader, dvs. at anslaget tar hensyn til flere forhold enn de anslagene som Grønn skattekommisjon viste til. Til sammenligning gav avgiftene på bensin og autodiesel staten inntekter på om lag 12,6 mrd. kroner i 1995.

I undersøkelsen til TØI er kostnadene også fordelt på kjøretøygrupper og kjørte kilometer. Personbiler drevet av bensin og diesel ble anslått å forårsake kostnader på henholdsvis 0,428 og 0,411 kroner pr. km. Her er utslipp av CO2 og støy holdt utenfor. Det er verdt å merke seg at tyngre kjøretøy har betydelig større marginale kostnader ved bruk, og at dette bidrar til en heving av de gjennomsnittlige kostnadene som bruk av bil påfører samfunnet.

Det er grunn til å tro at utvikling av teknologi har bidratt til å redusere miljøutslipp fra bil pr. kjørte kilometer. På den annen side avdekkes det også nye skadekostnader. En reduksjon av drivstofforbruket i kjøretøyene vil dessuten bidra til at bl.a. veikostnader og ulykkeskostnader blir høyere målt pr. liter drivstoff som forbrukes. I forbindelse med Nasjonal transportplan arbeides det med å oppdatere anslagene over kostnader som bruk av bil påfører samfunnet.