Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:105 (1999-2000)
Innlevert: 10.12.1999
Sendt: 10.12.1999
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 17.12.1999 av kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Det vises til oppslag i Finnmark Dagblad 6/11, 3/12 og 6/12 angående en kurdisk familie som oppholder seg ved asylmottaket i Hammerfest. Familien ønsker å flytte til annet mottak der de kan omgås andre kurdere, men har fått avslag på dette hos Utlendingsdirektoratet. NOAS har henvendt seg dit for å få beslutningen omgjort, men UDI har så langt ikke kommet anmodningen i møte. Vil justisministeren bidra til at familien kan få flytte til annet mottak?

Begrunnelse

Kvinnen i familien er eneste kurdiske kvinne ved asylmottaket. Kurdisk skikk gjør at hun ikke kan snakke med andre menn ved mottaket. Hun blir dermed sosialt isolert, og beskrives utfra oppslagene nå som deprimert og fortvilet. Familien har tre barn på mottaket, to barn sitter fortsatt igjen i Nord-Irak. Det foreligger to legeerklæringer om at familien bør flytte som en konsekvens av kvinnens depresjon.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Jeg viser til brev av 9. desember i år med spørsmål til skriftlig besvarelse stilet til justisminister Odd Einar Dørum. Siden Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig for mottaksapparatet for asylsøkere, er spørsmålet oversendt meg.

Vi har i dag en situasjon med 131 statlige mottak for asylsøkere fordelt over hele landet med over 13 000 beboere. Av de ca 7 700 personene som har søkt om asyl i Norge i år, er ca 45 prosent fra Irak. Asylsøkere som ankommer Norge blir etter et opphold i transittmottak, flyttet til ulike mottak over hele landet. Kriterier som Utlendingsdirektoratet (UDI) legger til grunn ved fordeling av asylsøkerne til disse mottakene, og som også gjelder ved vurdering av søknader om flytting fra ett mottak til et annet, er asylsøkerens nærhet til andre familie medlemmer, behov for medisinsk oppfølging, at det er flere fra samme nasjon/ etniske gruppe på mottaket eller at asylsøkeren har tilbud om jobb eller utdanningsmuligheter.

Når det gjelder sammensetningen av beboere på mottak, vil dette endre seg etter som noen blir bosatt, noen flytter fra mottaket av egen vilje mens andre får avslag på søknaden om asyl og må forlate landet. Et fåtall beboere flyttes også hvis de er avhengig av medisinsk oppfølging som ikke er mulig å få der de bor.



Det vil til tider være situasjoner med kun et fåtall representanter fra enkelte nasjoner/ etniske grupper på mottakene. Dette søker UDI å avhjelpe ved å fordele nyankomne asylsøkere fra denne gruppen til disse mottakene, for på den måten å redusere muligheten for at enkeltpersoner blir etnisk og språklig isolerte.

Mottaket i Hammerfest har totalt 180 plasser. Den største flyktninggruppen på mottaket er for tiden fra Irak. I tillegg bor det menn og kvinner fra andre nasjoner/ grupper der. UDI arbeider for å øke andelen av kurdiske kvinner på mottaket i Hammerfest, der familien du henviser til i ditt brev bor. To kurdiske kvinner fra Irak har allerede fått tilvist plass på mottaket.

Det er forståelig at personer som i utgangspunktet er i en sårbar situasjon kan føle seg isolert på et mottak i Norge, langt fra familie og slekt. UDI har som nevnt rutiner nettopp for å søke å unngå at flyktningene skal bli isolert i Norge. I tillegg er direktoratet spesielt oppmerksom på situasjonen for moren i denne familien. De tiltak som direktoratet har iverksatt for å bedre situasjonen vil forhåpentligvis endre hennes situasjon over litt tid. Flytting på grunn av at det er få fra "sin gruppe" på mottaket, vil være en situasjon som kan oppstå også på neste mottak av grunner som jeg har nevnt tidligere. Flytting kan også i noen sammenhenger være uheldig, spesielt for barna, som i mange tilfeller må skifte både miljø og skole.