Begrunnelse

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) besluttet 10. desember ikke å følge Konkurransetilsynets anmodning av 18. mai d.å. om å gripe inn overfor Vefsn kommunes subsidiering av det kommunalt eide Kippermoen helsestudio. I brev fra AAD fremgår det at saken har vært forelagt Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Kulturdepartementet. Næringsdepartementet har derimot ikke hatt direkte befatning med denne prinsipielt viktige næringspolitiske saken.
SHD mener kommunene vil miste virkemidler i sitt folkehelsearbeid dersom private aktører som starter opp virksomhet i konkurranse med tradisjonelle kommunale velferdstilbud, kan tvinge kommunen til å øke sine priser. Dette bygger på flere åpenbare misforståelser. For det første er det private tilbudet i dette tilfellet, Helsehuset A/S, etablert for tyve år siden mens det kommunale tilbudet ble etablert i 1997. Det er derfor det kommunale tilbudet som er etablert i konkurranse med det private og ikke motsatt. Det kan derfor heller ikke være slik at virksomheten til Kippermoen helsestudio er en del av det tradisjonelle kommunale velferdstilbudet slik SHD legger til grunn. For det andre er det heller ikke slik at konkurranselovgivningen under noen omstendighet kan tvinge kommunen til å øke sine priser. Kommunen kan subsidiere prisene på treningstilbudet i kommunen så lenge slik støtte gis på like vilkår til all virksomhet som tilbyr tilsvarende tjenester.
I motsetning til SHD mener AAD at kommunens helsepolitiske målsetninger bør kunne oppfylles uten at det oppstår uheldige konkurransebegrensende virkninger og antar at mosjon og trening også ved private helsestudioer bidrar til å fremme formålene i kommunehelsetjenesteloven. AAD slår videre fast at kommunens subsidiering av Kippermoen helsestudio er egnet til å begrense konkurransen i det lokale markedet for denne typen tjenester. På denne bakgrunn blir det uforståelig at AAD unnlater å gripe inn mot Vefsn kommune. Dersom dette blir stående er en hvilken som helst småbedrift heretter uten konkurranserettslig vern mot at det offentlige etablerer og subsidierer virksomhet som underminerer bedriftens næringsgrunnlag.
I premissene for beslutningen om ikke å gripe inn skriver AAD at "selv om subsidieringen har konkurransemessige konsekvenser, er departementet imidlertid av den oppfatning at det ikke er åpenbart at subsidieringen fører til et samfunnsøkonomisk effektivitetstap av et omfang som gir grunnlag for et inngrep etter konkurranselovens § 3-10." Dette må skyldes en misforståelse av hva som må til for å gi et "samfunnsøkonomisk effektivitetstap" av et tilstrekkelig omfang. Det vil per definisjon nesten aldri være slik at begrensninger i lokale konkurranseforhold fører til nevneverdige samfunnsøkonomiske effektivitetstap. Betydelige samfunnsøkonomiske effektivitetstap oppstår imidlertid når prinsippet om like konkurransevilkår fravikes og konkurransebegrensende ordninger tolereres av myndighetene. Så lenge AADs holdning om at Vefsn og formodentlig også andre norske kommuner i kraft av det lokale selvstyret kan sette seg utover konkurransepolitiske prinsipper kan denne saken derfor føre til meget omfattende samfunnsøkonomiske effektivitetstap.
AADs beslutning er i direkte strid med næringsministerens uttalelser i Stortingets spørretime 3. november d.å. der det fremgikk at "Det ligger i Regjeringens politikk allerede i dag at offentlig virksomhet som er i direkte konkurranse med privat næringsvirksomhet, ikke skal subsidieres særskilt. Konkurransen skal skje på like vilkår, også i forhold til offentlig støtte." Etter AADs beslutning er det grunn til å spørre om næringsministerens uttalelse i Stortinget 3. november fortsatt har gyldighet, og hva han i så fall vil gjøre for å etablere like konkurransevilkår i dette konkrete tilfellet.