Skriftlig spørsmål fra Terje Johansen (V) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:119 (1999-2000)
Innlevert: 16.12.1999
Sendt: 17.12.1999
Besvart: 06.01.2000 av arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Terje Johansen (V)

Spørsmål

Terje Johansen (V): Det vises til vedlagte brev fra Bjarnar Fagervik, Langhus, vedr. konkurs hos arbeidsgiver, og de konsekvenser den har for enkelte arbeidstakere i forhold til lønnsgaranti og dagpenger.
Vil statsråden foreslå en løsning på dette problemet, slik at også arbeidstakere med lengre oppsigelsestid enn én måned, og med lønnskrav i boet, kan få forskuttert dagpenger etter en konkurs hos arbeidsgiver?


Vedlegg til spørsmål:

Dette er et likelydende brev til alle partiledere i de største politiske partiene.
Bakgrunnen for henvendelsen er en svært utsatt regel den vanlige menigmann helt uforskyldt kan komme i, og som kan få tragiske utfall. Dette er et eksempel fra konkursen til Color Air AS, men vil være lik for alle i samme situasjon.
Jeg håper derfor at noen av Dere ønsker å se på denne saken, og få endret dette.

Saken er som følger;
Color Air AS ble som Dere vet nedlagt 1999-09-27, og samtlige ansatte ble oppsagt med virkning fra 30 september.
Konkursbegjæring av selskapet var den 1999-11-02 og den behandlet i skifteretten1999-11-17,
hvor selskapet ikke kunne imøtekomme saksøker og konkurs ble begjært.
Samme dag ble det oppnevnt bobestyrer.

Da dette i utgangspunktet skulle være en styrt avvikling fikk de tidligere ansatte lønn i oktober, det vil si første måned etter oppsigelse. Konkurs ble satt 17 november, 3 dager før lønnsutbetaling. Det var ingen i Color Air som hadde tariffavtale da dette ikke var prioritet i selskapet. Den daglige driften i oppstart fasen var den viktigste.
Da ingen hadde tariffavtale, fikk alle ansatte i henhold til Arbeidsmiljøloven 1 mnd. oppsigelse uavhengig av de avtaler og kontrakter den enkelte hadde med selskapet. Siden Color Air ble slått konkurs 17 nov, fikk ingen utbetalt lønn i november.
Det vil si at siste dato jeg og mine kollegaer fikk utbetalt lønn var 20 oktober.

Så kommer det paradoksale; De som hadde en mnd. oppsigelse i henhold til avtale med Color Air, får dagpenger fra og med 17. nov. De som har lenger oppsigelse, vil ikke få dagpenger før boet er gjort opp eller oppsigelse med selskapet er utløpt.
Dette med bakgrunn i at hver enkelt har et uoppgjort krav mot boet. Selv om man fraskriver seg alt krav mot boet, hjelper heller ikke dette for å få dagpenger. For mitt vedkommende har jeg 6 mnd. oppsigelse i henhold til avtale med selskapet. I henhold til Arbeidsmiljøloven får jeg kun en mnd. fra lønnsgarantiordningen da det som tidligere nevnt, ikke var tariffavtale i selskapet. Lønn i henhold til Arbeidsmiljøloven fikk jeg fra Color Air i oktober. Det vil si at om jeg ikke får meg nytt arbeid i mellomtiden, vil jeg gå uten noen form for inntekt frem til 2000-04-01. Jeg får ikke lønn fra selskapet da dette er konkurs, jeg får ikke forskudd på dagpenger da vi ikke hadde tariffavtale og arbeidsmiljøloven sier en mnd. oppsigelse i dette tilfellet uavhengig av avtale med bedriften.
Jeg får ikke ordinære dagpenger da min oppsigelse i Color Air var på 6 mnd og når det gjelder krav på dagpenger, forholder man seg til en avtale med et selskap som er slått konkurs. Her må det være dobbelt moral. Staten sikrer seg slik at den må bli vinner og arbeidstakerne blir de store taperene. Er dette riktig og rettferdig?

Er dette hensikten med bestemmelsen? I så fall er spørsmålet hvordan jeg skal kunne forsørge en familie på 4? Vi har ikke enebolig, men rekkehusleilighet på Langhus, vi har ikke dyr BMW, men en ordinær familiebil, Volkswagen Passat stasjonsvogn.
Vi har alltid vært opptatt av å ikke ha for mye gjeld, men om dette er en praksis som skal opprettholdes, vil vi nå selvsagt få store problemer med å holde på det vi møysommelig har opparbeidet oss gjennom flere år. Det er hardt nok å leve på arbeidsledighetstrygd.

Det paradoksale i alt dette er at når boet er oppgjort, som for øvrig kan ta år, og det viser seg at det ikke er penger i boet, får man etterbetalt dagpenger fra konkursdagen. Hva hjelper det når man eventuelt har måttet selge bil og hjem i mellomtiden?
Det er nå man trenger hjelp, fra dag en! Dette er ikke en situasjon man har satt seg frivillig i, og det blir mye verre om man ikke får den hjelpen man trenger når man trenger den. Vi har vært habile skattebetaler i mange år, og vi også må kunne få hjelp de få gangene man har behov for det? Stiller jeg for store krav?

Det er bekreftet fra Arbeidsdirektoratet at man har krav på etterbetaling av dagpenger fra dag en om det viser seg at boet ikke har penger. Hvorfor lar det seg da ikke gjøre å få forskudd på samme måte som ved lønnsgaranti ordningen? Det bør enkelt kunne gjøres ved å bruke tilnærmet samme reglement. Spørsmålet er om Dere ville klart Dere uten inntekt i flere måneder? Jeg har fått beskjed om å henvende meg på sosialkontoret om dette er nødvendig, men må belage meg på å selge hus og bil da man ikke dekker utgifter til lån, kun minimum for mat. For øvrig har jeg også fått vite at mest sannsynlig må bankkonto også være tom. Hvordan kan jeg da få betalt mine løpende utgifter? Skal man måtte krype for å få hjelp?

Jeg har flere ganger vært i kontakt med lokalt arbeidskontor, Jessheim arbeidskontor, som er det kontor som skal styre alle henvendelser da Color Air var underlagt deres distrikt, samt Arbeidsdirektoratet. Det er fattet en prinsippavgjørelse som ikke kan endres før man får instrukser fra høyere hold. Kan noen av Dere gjøre noe?
Hvem ønsker å gjøre noe med dette?
Undertegnede med flere kollegaer venter i spenning på svar.

Bjarnar Fagervik

Tlf. privat :64867746

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Med utgangspunkt i en henvendelse fra Bjarnar Fagervik stiller du spørsmål om det vil bli foreslått en løsning slik at også arbeidstakere med lengre oppsigelsestid enn en måned og med lønnskrav i boet kan få forskuttert dagpenger etter en konkurs hos arbeidsgiver.

Reglene for forskuttering av dagpenger ved konkurs er utformet slik at de følger reglene for lønnsgarantiordningen. Det innebærer at en person kan få forskuttert dagpenger for perioder hvor vedkommende har lønnskrav som er berettiget til dekning etter lov av 14. desember 1973 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, når dette ennå ikke er dekket.

Lønnsgarantiordningen gir dekning ikke bare i tilfeller der vedkommende har en oppsigelsesfrist på en måned. Oppsigelsesfrister opp til 6 måneder går også inn under ordningen, jfr. arbeidsmiljølovens oppsigelsesregler, eller dersom vedkommende er omfattet av tariffavtale som er inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen (dekningslovens §9-3 nr. 1 fjerde ledd). Bjarnar Fagervik var imidlertid ikke omfattet av tariffavtale, slik at han ikke kommer inn under denne bestemmelsen, og dermed heller ikke inn under lønnsgarantiordningen.

Å endre reglene for forskuttering av dagpenger ved konkurs, slik at et tilfelle som det her gjelder, vil omfattes av forskutteringsadgangen, anser jeg som problematisk. Ordningen med forskuttering av dagpenger dreier seg i realiteten om forskuttering av lønnsgarantimidler. Til forskjell fra vanlige dagpenger skal forskutterte dagpenger ikke gå til fradrag i stønadsperioden, og de skal innberettes som lønn som skal kvalifisere til dagpenger senere. Det er på dette grunnlag ordningen med forskuttering av dagpenger er etablert.

Det følger av dagpengereglene (ftrl. §4-3 første ledd) at personer som etter en konkurs har krav på lønn i oppsigelsestid, ikke har rett til dagpenger, selv om man fraskriver seg lønnskravet. Dette for å unngå at bedrifter og enkeltpersoner velter sine lønnsforpliktelser over på det offentlige. Samtidig er det åpnet adgang til å innvilge dagpenger i visse situasjoner. I henhold til gjeldende praksis kan personer som i et konkursoppgjør bare får dekket deler av lønnskravet, få etterbetalt dagpenger for den udekkede del av kravet. Videre kan det, selv om bobehandlingen ikke er endelig avsluttet, utbetales hele eller delvise dagpenger dersom det er på det rene at bobehandlingen ikke vil gi noe dekning eller bare delvis dekning av lønnskravet. (En forutsetning for å kunne utbetale delvise dagpenger i tilfelle delvis dekning av lønnskravet er at en vet hvor meget av lønnskravet som vil bli dekket.) En skriftlig erklæring fra bobestyreren vil normalt anses tilstrekkelig. Hvorvidt det forannevnte vil kunne fremstå som en mulighet for Bjarnar Fagervik til å få hele eller delvise dagpenger før bobehandlingen er avsluttet, har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om.

Etter dette ser jeg ikke nå tilstrekkelige grunner til å endre gjeldende ordning for forskuttering av dagpenger ved konkurs. Jeg vil likevel forelegge ditt spørsmål for Kommunal- og regionaldepartementet for at de kan vurdere problemstillingen i forhold til lønnsgarantiordningen, og etter det på nytt se på dagpengeregelverket.