Ansgar Gabrielsen (H): Ved behandlingen av eierskapsmeldingen og Innst. S. nr 77 (1998-99) mente næringskomiteens flertall at det kan være problematisk at eierskap, reguleringer og økonomiske virkemidler utøves av samme departement. Flertallet mente det måtte vurderes å samle de statlige eierinteresser i ett departement. I stortingsdebatten uttalte statsråden at han ville ta med seg dette videre. Spørsmålet er aktualisert i forbindelse med den avbrutte fusjonen mellom Telia og Telenor. Hvor langt er denne vurderingen kommet?
Begrunnelse
Statens omfattende eierskap i norsk næringsliv reiser en rekke prinsipielle problemstillinger. En av disse er den rollekonflikten som oppstår når staten både er eier og reguleringsmyndighet for den samme bedriften. Denne dobbeltrollen kan føre til forskjellsbehandling og uheldige konkurransevridninger. I tillegg risikerer man at statlig eide bedrifter får andre målsetninger enn de rent forretningsmessige og dermed får et annet fokus enn private bedrifter. Dersom staten som eier velger å vektlegge andre samfunnsmessige hensyn kan det gå utover bedriftens lønnsomhet og soliditet.
Ansvaret for statens eierskap i næringslivet er fordelt på flere departementer. Et og samme departement er som regel tillagt både regulerings- og eieransvaret, noe som forsterker konflikten mellom statens roller. Denne organiseringen er i mange tilfeller historisk betinget siden kontrollen med en forvaltningsbedrift tidligere ofte ble betraktet som et ledd i regulerings- og industripolitikken. Men til tross for at de fleste tidligere forvaltningsbedriftene er omdannet til statsaksjeselskap og etter hvert opplever konkurranse fra andre aktører, er de fortsatt eiermessig underlagt det departementet som har reguleringsansvaret.
Det er også grunn til å anta at fragmenteringen av statens eieransvar svekker mulighetene til å utvikle kompetente statlige eiermiljø som kan utøve et profesjonelt eierskap i statsaksjeselskapene. Ved å samle statens eierinteresser i et departement kan staten bygge opp et profesjonelt eiermiljø som i større grad kan tilføre bedriftene industriell, økonomisk og juridisk kompetanse. Prosessen knyttet til den avbrutte fusjonen mellom Telenor og Telia tyder på at det er et betydelig behov for slik eierkompetanse.
Ved behandlingen av eierskapsmeldingen i Innst. S. nr. 77 (1998-99) tok næringskomiteens flertall, bestående av regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre opp disse problemstillingene og konkluderte med at det: "må vurderes å samle de statlige eierinteresser i ett departement." I den påfølgende stortingsdebatten eksemplifiserte undertegnende de problemene som kan oppstå med henvisning til Telenors situasjon:
"For å ta en aktuell sak, Telenor, så hadde det kanskje vært naturlig at næringsministeren - som i Sverige for Telias del - hadde håndtert eierskapsinteressene for staten, og at samferdselsministeren fremdeles hadde håndtert regulatørrollen på teleområdet. Også hensynet til konkurrentene og konkurransen på telemarkedet burde tilsi dette. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre mener at staten bør vurdere å samle alle de statlige eierandelene i ett departement. Jeg håper at statsråden merker seg dette og følger det opp."
I den samme debatten uttalte næringsministeren:
"Et annet viktig forhold knyttet til statens eierskap, er forholdet mellom rollen som eier og rollen som regulatør. Regjeringen har vært opptatt av at det skal være ryddige rammebetingelser på dette området. Jeg har merket meg at komiteens flertall mener det må vurderes å samle de statlige eierinteressene i ett departement. Dette forslaget vil jeg ta med meg videre."
På bakgrunn av tiden som er gått og de erfaringene Regjeringen må ha gjort fra prosessene knyttet til oppkjøpet av Saga Petroleum A/S og den avbrutte fusjonen mellom Telia og Telenor, finner jeg det betimelig å spørre statsråden hvor langt han er kommet i denne vurderingen.