Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:131 (1999-2000)
Innlevert: 04.01.2000
Sendt: 05.01.2000
Besvart: 12.01.2000 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): FNs kvinnekonferanse i Beijing september 1995 vedtok "The Beijing Declaration and Platform of Action". FN skal i 2000 evaluere arbeidet med å følge opp og iverksette tiltakene i plattformen både nasjonalt, regionalt og internasjonalt.
Når vil Regjeringens arbeid med å kartlegge status for Norges oppfølging vært klart og på hvilken måte vil Stortinget bli orientert om status for oppfølgingen og eventuelle behov for nye tiltak?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: La meg først få peke på at i det nasjonale likestillingsarbeidet er det vanskelig, om det i det hele tatt er mulig, å skille hva vi gjør av nasjonale hensyn og hva vi gjør av internasjonale hensyn. Internasjonale forpliktende dokumenter, som for eksempel handlingsplanen vedtatt i Beijing, er en viktig inspirasjonskilde for det arbeidet som skjer i Norge, og handlingsplanen er godt integrert i norsk likestillingspolitikk. Internasjonalt har Norge vært og er et foregangsland på likestillingsområdet, og vi ligger i tet, sammen med resten av Norden.

FNs handlingsplan legger stor vekt på at det skal tas hensyn til et kjønnsperspektiv på alle områder. Innspill fra departementene om situasjonen og arbeidet med likestilling på egne politikkområder er blitt brukt som underlag for de to nasjonale rapportene som er sendt til FN om vår oppfølging av Beijing konferansen. Den første rapporten gikk til FN i 1997. Den siste rapporten, som er et svar på et spørreskjema FN har sendt ut, ble oversendt i1999. Denne rapporten vil inngå i FNs samlede gjennomgang av landenes arbeid i forbindelse med "Beijing + 5" FNs spesialsesjon til generalforsamlingen, 5-9 juni i år. Denne oversikten vil også danne utgangspunkt for arbeidet videre. Utkastet til rapport ble sendt en rekke organisasjoner til uttalelse. Den norske rapporten inneholder kommentarene vi fikk inn. Jeg er også kjent med at organisasjonene vil bidra med en egen rapport. Dette gjelder særlig de som ikke benyttet anledningen til å gi innspill til vår nasjonale rapport.

Regjeringen legger vekt på å holde nær kontakt med organisasjonene i forberedelsesarbeidet til FNs spesialsesjon til generalforsamlingen, "Beijing + 5". Det har hittil vært avholdt ett møte der Kompetansesenter for likestilling, Likestillingsombudet og kvinne- og likestillingsorganisasjonene deltok. Møtet, som ble ledet av menneskerettighetsministeren og meg selv, tok for seg prosessen frem mot spesialsesjonen. Videre redegjorde jeg for regjeringens prioriteringer; å holde fast på de resultater som ble oppnådd i Beijing og å legge hovedvekten nå på den videre implementering av handlingsplanen. Viktige stikkord i denne sammenheng er integrering av likestilling på alle politikkområder, og styrking av kvinners posisjon på alle områder. Jeg fikk viktige innspill på møtet som jeg tar med meg i det videre arbeidet.

Det tas sikte på å arrangere ytterligere to konsultasjonsmøter med organisasjonene, ett i midten av februar og ett i midten av mai. I tillegg til departementenes representanter vil vi også invitere til observatørerdeltakelse i delegasjonen. Dette gjelder også til forberedelsesmøtene i FNs regi.

Jeg kan også nevne at vi jevnlig sender FN detaljerte rapporter om Norges oppfølging av FN's kvinnekonvensjon, vedlagt oppdatert statistisk kartlegging av situasjonen på en rekke områder. Norge har rapportert 5 ganger på kvinnekonvensjonen.

Jeg vil også minne om at jeg holdt en redegjørelse om likestillingspolitikken i Stortinget 11 mai 1999. Jeg la i redegjørelsen særlig vekt på enkelte områder som står sentralt i handlingsplanen fra Beijing, dette gjelder særlig vedleggene om kjønn, makt og innflytelse, ungdom og likestilling og handel med kvinner. Videre har Regjeringen nylig lagt frem en handlingsplan mot vold mot kvinner, som også er et av de prioriterte områdene fra Beijing.

Når det for øvrig gjelder orienteringer til Stortinget om oppfølgning av handlingsplanen, gjør Regjeringen også bruk av andre kanaler, som for eksempel i budsjettproposisjonen.

Når det gjelder FNs arbeid, bl.a. med kvinnespørsmål, gir Utenriksdepartementet årlig ut en publikasjon med oversikt over sentrale spørsmål som kommer opp på FNs generalforsamling. Heftet behandler spesielt Norges holdning til de ulike sakene. Publikasjonen har en egen omtale av Norges rolle i FNs arbeid med kvinners stilling.

Jeg legger ved et eksemplar av våre to rapporter til FN som viser vår oppfølging av Beijing handlingsplanen til orientering, og jeg sender gjerne over flere hvis det er ønskelig.



3 vedlegg til svar:

Vedlegg 1

Aktuelle FN-spørsmål. FNs 54. generalforsamling, høsten 1999. Utgitt av Utenriksdepartementet 4. august 1999. ISBN 82-7177-572-3. ISSN 0801-5635.

Vedlegg 2

Report: Implementation of the Beijing Platform for Action, Norway 1999. Utgitt av Barne- og familiedepartementet i desember 1999. Q-1000/E.

Vedlegg 3

Norway's National Report on the follow-up to the United Nations' Fourth World Conference On Women, Beijing 1995. Utgitt i mai 1997.