Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:161 (1999-2000)
Innlevert: 27.01.2000
Sendt: 28.01.2000
Besvart: 04.02.2000 av utenriksminister Knut Vollebæk

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): I henhold til et oppslag i VG den 21/1-00 har Utenriksdepartementet fått bekreftet at et hemmelig forsvarsanlegg ved Murmansk mest sannsynlig er et lager for kjemiske stridsmidler. Spørsmålet om lagring av kjemiske stridsmidler på Kola har vært belyst i en rekke VG-artikler fra medio juli -99. Hvilke initiativ har utenriksministeren tatt i saken, og hvilke resultater er kommet ut av disse initiativene?

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Det er ikke riktig at Utenriksdepartementet har fått bekreftet at det lagres kjemiske stridsmidler på Kola.

Etter at VG 15. juli i fjor brakte oppslag om saken, har det vært en rekke kontakter mellom norske og russiske myndigheter.

Etter det første oppslaget tok Utenriksdepartementet umiddelbart saken opp med den russiske ambassaden og ba om en snarlig reaksjon. Fra russisk side ble det 22. juli i fjor svart med henvisning til de erklæringene Russland har gitt i henhold til Kjemivåpenkonvensjonen. Både Russland og Norge er parter til konvensjonen og dermed forpliktet av dens bestemmelser. Blant forpliktelsene er et pålegg om å gjøre rede for beliggenhet og innhold i eventuelle lagre av slike våpen. Russland har erklært 7 slike lagre, som alle ligger øst for Moskva. VGs påstander ble med andre ord avvist fra russisk side.

På bakgrunn av nye oppslag i VG og uro blant folk i Nord-Norge tok jeg saken opp på nytt med utenriksminister Ivanov under mine samtaler i Moskva 7. september i fjor. Ivanov viste til det offisielle svaret som allerede var blitt gitt fra russisk side, og som konkluderte med at det ikke fantes lagre av slike våpen i dette området. Jeg bekreftet at jeg var kjent med det russiske svaret, og at jeg ikke hadde noe grunnlag for å betvile riktigheten av det. Jeg pekte imidlertid på at saken fortsatt var en kilde til uro for befolkningen i Nord-Norge. Det ville derfor være nyttig å få informasjon fra russisk side om hva som faktisk var avbildet i VG. En slik presisering ville gi det russiske svaret større troverdighet overfor befolkningen i området. Ivanov lovet å gjøre hva han kunne og komme tilbake til spørsmålet.

I mangel av et svar ble saken igjen tatt opp med den russiske ambassadøren i Oslo i januar i år. Han lovet å bringe saken videre til myndighetene i Moskva. Dersom det ikke foreligger et svar i løpet av kort tid, vil vi på nytt ta saken opp med ambassadøren.



Parallelt med våre kontakter med russerne har Utenriksdepartementet foretatt en vurdering av om det er grunnlag for å forfølge saken i henhold til bestemmelsene om stedlig inspeksjonsadgang under Kjemivåpenkonvensjonen. Bestemmelsene finnes i konvensjonens artikkel IX. Her fremgår det at før en part ber om en slik inspeksjon, skal partene bilateralt gjøre sitt ytterste for å klargjøre og løse ethvert spørsmål som kan skape tvil om etterlevelsen av konvensjonen. Dette skal skje gjennom utveksling av informasjon og konsultasjoner.

En eventuell anmodning om inspeksjon på stedet etter at alle muligheter til å avklare en sak gjennom bilaterale kontakter er uttømt, skal fremmes via Kjemivåpenorganisasjonen (Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons). En slik anmodning må være godt begrunnet for å bli tatt til følge. Hittil har har det aldri vært anmodet om eller foretatt stedlige inspeksjoner i henhold til konvensjonens bestemmelser. Etter de opplysningene vi sitter inne med, har vi så langt ikke godt nok grunnlag for å forfølge saken under Kjemivåpenkonvensjonen.

Jeg vil i denne sammenheng vise til at ingen av de 165 statene som har undertegnet eller ratifisert konvensjonen, har så langt stilt spørsmål ved riktigheten av de russiske erklæringene.