Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:166 (1999-2000)
Innlevert: 28.01.2000
Sendt: 28.01.2000
Besvart: 07.02.2000 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Miljøvernministeren har valgt å tilsidesette et enstemmig kommunestyret i Skaun kommune når det gjelder trasévalg for fremtidig E-39. Samtidig er det en økende skepsis i kommunen til grunnforholdene knyttet til aktuelle trasé. I tillegg kommer den manglende utredning av den trasé kommunestyret har anbefalt jfr. første avsnitt nedenfor i begrunnelsen. Synes statsråden det harmonerer med Voksenåsenerklæringen, som vektlegger økt fokus på lokaldemokratiet, å tilsidesette en samlet kommune?

Begrunnelse

Vedr. Miljøverndept.'s valg av trasé for E-39 gjennom Buvika i Skaun.

Vegtraseen gjennom Buvika, som Skaun kommunestyre enstemmig gikk inn for, var opprinnelig ikke med blant de alternative løsninger for ny E-39. Det måtte et visst press til fra kommunestyret før Vegvesenet fikk denne løsningen tegnet ut og tatt med på lik linje med de andre forslag. Men dette alternativet er aldri blitt skikkelig utredet når det gjelder teknisk løsning for å få best mulig vanngjennomstrømning. Det er heller ikke laget kostnadsoverslag over forskjellige tekniske løsninger for dette alternativet. Med henvisning til MD's brev av 26.01. til kommunestyret, 3.avsnitt side 6, må det kunne være på sin plass å påpeke at dette alternativet burde vært utredet.

Skaun kommune har i denne saken vært "prøvekanin" for en ny planprosess som nettopp har som intensjon at lokale politikere skal få større innflytelse. Kommunestyret har lagt ned et stort arbeid i vegsaken og har fått rosende omtale for dette fra alle hold. Men det som skjer er at et enstemmig kommunestyre blir overkjørt av MD, kommunens vedtak blir ikke engang skikkelig utredet.

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: Det er lagt til kommunene å gjøre endelig planvedtak så lenge det skjer innenfor rammer og retningslinjer som er fastsatt på nasjonalt og regionalt nivå. Kommunene har her et ansvar for å ivareta statlige og regionale interesser. Når fylkeskommunen eller statlige fagmyndigheter fremmer innsigelse, innebærer dette at kommunens adgang til å egengodkjenne planen faller bort. I Skaun oppsto den spesielle situasjon at det var fremmet innsigelser mot alle de utredede traséalternativene for vegen gjennom Buvika. Siden en lokalt ikke kom til enighet, og mekling heller ikke ga noen løsning på konflikten, følger det av regelverket at saken oversendes Miljøverndepartementet for avgjørelse.

Det er gjennomført konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven for seks alternative traséer gjennom Skaun. Utredningen er godkjent av Vegdirektoratet som ansvarlig myndighet. Det er gjennomført en tilleggsutredning for utforminger av trasé C-G, som kommunestyret har ønsket. Konsekvensene av denne traséen er utredet på lik linje med de andre aktuelle traséene i Buvika. Forut for konsekvensutredningen ble det av Norsk Institutt for Naturforskning og Zoologisk avdeling ved Universitetet i Trondheim utført to omfattende og uavhengige studier av Buvikfjæras betydning som fuglehabitat. Dette arbeidet har i stor grad dannet grunnlaget for det arbeidet som er gjort med hensyn til å vurdere hvilke konsekvenser denne traséen ville kunne få for fuglelivet i området. Tilleggsutredningene så særskilt på utforminger med henblikk på å oppnå en vanngjennomstrømming som er mest mulig gunstig for fjæreområdet. SINTEF konkluderer med at de åpninger i fyllingen som er antydet i konsekvensutredningen vil være tilstrekkelig for å oppnå god vannkvalitet. For naturmiljøet er konklusjonen at uansett utforming av trasé C-G vil konsekvensene være svært negative for fuglelivet i Buvika og for våtmarkssystemet i Gaulosen.

Fylkesmannen har i oversendelsen gitt sine vurderinger og avveininger i saken. I tillegg har departementet innhentet uttalelser fra Landbruks-departementet, Samferdselsdepartementet (SD), Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Saken har også vært drøftet med departementene.

Når det gjelder den økende skepsis til grunnforholdene, viser samferdselsmyndighetene til at det er utført omfattende grunnundersøkelser for trasé E-H. I tillegg til vegvesenets analyse og vurdering av prøvene, har Vegdirektoratet (VD) og det geotekniske firmaet SCC Kummeneje foretatt de samme vurderingene som en uavhengig kvalitetskontroll. Konklusjonene fra alle fagmiljøene er at prosjektet er gjennomførbart og innenfor det sikkerhetsnivå som retnings-linjer for vegbygging setter. I tillegg vil det bli lagt stor vekt på å bygge inn sikkerhet gjennom den videre planleggingen av E39. Blant annet vil enda flere og mer detaljerte undersøkelser bli gjennomført både i regulerings- og byggeplanfasen slik at det nødvendige sikkerhetsnivået er tilstede før bygging, og ikke minst i selve byggefasen. Miljøverndepartementet har lagt vekt på samferdselsmyndighetenes vurdering av at sikkerheten kan ivaretas.

Ut fra konklusjonene i rapportene om konsekvenser av alternativ C-G, har ikke Statens Vegvesen funnet det formålstjenlig å kostnadsberegne åpenbart dyrere alternativer som ikke gir forbedringer i forhold til vannkvalitet og konsekvenser for naturmiljøet i fjæra.

Som en del av departementets vurdering av saken, ble likevel muligheten av å sende saken tilbake for en ny runde med utredning av en lengre bruløsning ute i fjæra drøftet med SD og VD. Dette ville ha medført en ny plan- og utredningsprosess som de ulike myndighetene måtte ta stilling til. Konklusjonen ble at jeg ikke anbefalte dette. Selv om et brualternativ vil kunne bedre gjennomstrømnings-forholdene sammenlignet med fylling, vil det fortsatt innebære inngrep i et svært verdifullt område der konsekvensene kan vise seg å være uakseptable. Det vil også innebære en betydelig kostnadsøkning, av SD anslått til ca.10 ganger dyrere enn veg på fylling for den strekningen en eventuell bru ville omfatte.

Regjeringen legger vekt på at et levende og desentralisert demokrati med bred deltakelse er grunnleggende for å møte de store utfordringene i samfunnet, slik det også framgår av Voksenåsenerklæringen. Det kommunale selvstyret er et grunnprinsipp. Det framgår imidlertid også av erklæringen at det på viktige områder er nødvendig med nasjonale standardkrav, blant annet når det gjelder miljø.

Det kommunale selvstyret og kommunens ansvar for planlegging og ressursforvaltning er også et grunnprinsipp i plan- og bygningsloven. En skal være varsom med å overprøve kommunens skjønn. I praksis er det også slik at kommunen i nesten alle plansaker fatter endelig vedtak (egengodkjenning). Miljøverndepartementet behandler ca. 30 saker årlig der en ikke har lykkes i å komme fram til enighet mellom kommunen, fylkeskommunen og statlige myndigheter. Dette er en svært liten andel av det samlede antall planer som vedtas hvert år. Når konflikter mellom viktige samfunnsinteresser ikke finner sin løsning lokalt, er det Miljøvernministerens ansvar å gjøre de nødvendige avveininger i slike saker.